Jesus og meg

Masteroppgave er levert. Jeg er lykkelig, og forsøker å ikke tenke på alt som burde vært annerledes. Den er jo faktisk min. Min oppgave. Min lille baby. Jeg kikker på den, men åpner den ikke -enda. Læstadianske brev får hvile noen uker til. Da skal jeg tilbake til teologisk fakultet i Oslo, for å forsvare oppgaven, og forhåpentligvis få min mastergrad i kristendom.

Hva passer vel bedre da enn å reise til samiske kirkedager i Mo i Rana rett etter innlevering? Jeg tok med prestemannen, komagene, kofta og satte meg på toget. Sámesiidaen var synlig, så det var ikke noen tvil om hvor vi skulle. En storlávvo og mange små. Trivelige folk. Bra program. Fine gudstjenester. Bra konserter. Seminar om samisk liturgiarbeid. Om forsoning. Og ikke minst bra vær og god stemning.

Det var fint. Å være der,  møte masse kjentfolk, og å mimre om gamle dager da jeg var på Samisk kirkeråd sine ungdomsleirer.

Bilde

Jesus, meg og masteroppgaven. Jesus er mest tydelig, det er vel slik det bør være?

Bilde

Klart for ungdomsgudstjeneste i stor-lávvoen

 

Parlamentarikerkonferanse

Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.

Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.

Solidaritet med urfolk og urfolksområder

I dag skal jeg framme en ny sak på Sametinget, som handler om solidaritet med urfolk og urfolksområder. Jeg vil ha en handlingsplan for dette arbeidet.

Hvorfor?

Urfolk over hele verden kjemper en kamp for sine rettigheter, blant annet for sine landområder og også mot multinasjonale selskaper som vil utnytte landområder.

Et eksempel er Mapucheindianere kamp i Chile. Konflikten mellom dem og storsamfunnet handler nettopp om en kamp mot multinasjonale selskaper og en kamp for selv å ha rettigheter til egne områder. Det handler også om vold, frihetsberøvelse og mangel på respekt for urfolk og urfolks tradisjoner.

Lisbeth Somby i møte med Juana Calfunao fra Mapuchefolket i Chile sommer 2011

Et annet eksempel er Statoils medvirkning til utvinning av tjæresandolje i Canada. Det er en omstridt energikilde da den har store negative miljøkonsekvenser for landområder og mennesker.

Jeg mener Sametinget må rette oppmerksomhet mot denne problematikken verden rundt, både fordi vi skal være solidariske med andre urfolk og med naturen. Men også fordi norske selskaper av og til spiller en viktig rolle i dette.

Jeg vil at Sametinget skal legge behørig press på norske myndigheter, og også bidra til å skape oppmerksomhet rundt dette.

Derfor foreslår jeg at Sametinget skal lage en handlingsplan for solidaritet med urfolk og urfolksområder. Den kan for eksempel inneholde hvordan man ønsker å forholde seg til norske myndigheters politikk på området, hvordan man skal forholde til aktuelle norskeide selskaper. Den kan også si noe om vår rolle og mulighet for påvirkning i FN- systemet, og også hvordan Sametinget kan bidra til kunnskapsformidling om dette. Det kan også være aktuelt å se på muligheten for samisk påvirkning i Statens pensjonsfond- utland.

Sametingsrådet og urfolk

Jeg stilte spørsmål til sametingsrådet om norske interesser i andre urfolksområder. President Egil Olli har tidligere sagt at dette er utenrikssaker og vært nølende til om Sametinget skulle blande seg inn i. Det er i alle fall bra at han nå har endret mening. Jeg mener rådet alikevel er litt vel tilbakeholden i og med at de vil «fraråde investeringer» . jeg mener de skal kreve at de holder samme standard utenlands som innenlands. Jeg spurte også et oppfølginsspørsmål; Om de kom til å be om at pensjonfondent trekker ut sine investeringer i Aracrux Cellulose, men det svarte ikke Olli på.

Svaret fra Egil Olli:
Sametinget har tidligere understreket at selskapenes etiske retningslinjer må ses i et
grenseoverskridende urfolksperspektiv. Dette gjelder utvikling av en felles standard urfolkspolicy i tillegg til standarder med hensyn til miljø, sikkerhet, teknologi og kulturbærende næringsutøvelse. Sametingsrådet ser det som viktig at næringslivet utvikler egne etiske retningslinjer vedrørende urfolk. Det er ønskelig at ILO konvensjon 169 legges direkte til grunn for selskapenes virksomhet. Sametingsrådet vil følge opp disse standpunkter i vår dialog med næringslivsaktørene, både i forhold til norske og utenlandske selskapers virksomhet i Norge, i disses internasjonale virksomhet samt anmode om at dette også følges opp i forhold til selskapenes internasjonale samarbeidspartnere.

Sametingsrådet vil også fraråde statlige myndigheter å investere i selskaper som ikke har slike etiske retningslinjer og som tar seg til rette uten dialog med de berørte urfolk.

I møte med finansministeren 7.5.2008 ble ikke samfunnsansvar og etiske retningslinjer tatt opp. På møtet ble Sametingets budsjett og budsjett til samiske formål i statsbudsjettet 2009 og Sametingets henvendelse om avgifter og reindrift tatt opp.

Sametingsrådet viser til den kommende Stortingsmelding om samfunnsansvar – internasjonalt arbeid og initiativ som skal legges fram i løpet av år 2008. Sametingsrådet er oppmerksom på at det i denne prosessen har vært mulig å komme med innspill gjennom regjeringens internettportal, med frist 15.3.2008. Sametingsrådet har ikke sett det som hensiktmessig å avgi innspill via internettportalen. I fortsettelsen av arbeidet med stortingsmeldingen, forutsetter sametingsrådet et nært samarbeid og dialog med departementet der det er naturlig.

NORSKE OG STATSEIDE SELSKAPERS VIRKSOMHET I URFOLKSOMRÅDER. Spørsmål til sametingsrådet.

Jeg har stilt følgende spørsmål til Sametingsrådet, og de vil svare på dette neste uke under Sametingets plenum.


Norske og statseide selskapers virksomhet i urfolksområder
Norge er involvert i utnyttelse av naturressurser i urfolksområder verden over, både gjennom Statens pensjonsfond Utland, og gjennom helt og delvis statseide selskaper. For eksempel har Statens pensjonfond Utland investert i Aracruz Cellulose, og selskapet SN Power (eid av Statkraft og Norfund) satser på vannkraftsutbygginger i Chile. Både Aracruz Cellulose og SN Power har blitt kritisert for å ta seg til rette på urfolksområder og for ikke å gå i dialog med dem.

Sametinget har tidligere stått for den holdningen at vi skal forlange samme standard på samfunnsansvar av norske selskaper i utlandet, som vi gjør av dem i Norge. Det finnes også etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond.

Sametingspresident Egil Olli var i møte med Finansminister Kristin Halvorsen. Drøftet Sametingspresidenten dette med ministeren? Hva er Sametingsrådets holdning til dette?

Utenriksdepartementet ba nylig om innspill til en Stortingsmelding om samfunnssansvar, internasjonalt arbeid og initiativ. Har Sametingsrådet kommet med innspill til denne meldingen?

Da er jeg tilbake til virkeligheten…

… etter å ha lagt ut ulike statement i et par uker, levd i en liten UNPFII(United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues) boble, møtt masse mennesker, fått mange mange inntrykk, og kommet tankefull og døgnvill hjem igjen, hvor jeg nå prøver å fordøye inntrykk, snu døgnet og få hverdagen til å bli «normal» igjen.

Det var fine og intense uker, som innimellom føltes noe kaotisk; i forsøk på å forstå et komplisert FN-system, organisere Youth Caucus, skriving av statement, frustrasjon over håpløse land, finne ut hvordan systemet faktisk funker og ikke minst kommunisering med den andre halvparten av WCC(World Council of Churches)- delegasjonen som ikke kunne engelsk, og jeg heller ikke spansk. Min ny- innkjøpte spanish phrasebook kom delvis til nytte og det var skrekkelig morsomt å prøve seg fram på et språk man overhodet ikke kan. Joda, jeg har da lært: hola hola gracias gracias…

Temaet var riktignok klimaendringer, men det som gjorde aller mest inntrykk på meg var menneskerettighetssituasjonen for urfolk, og da spesielt at unge urfolksaktivister blir sett på som terrorister. Dette tok vi opp i vårt statement on Human Rights, og var det temaet som raskt kom på banen da vi begynte å snakke om temaet. Noen mente at temaet klimaendringer er vel å bra, men det som er det mest kritiske punkt er menneskerettigheter, og de kunne fortelle om venner som fengsles fordi de snakker språket sitt offentlig, blogger, eller har søsken som aktivt kjemper for deres rettigheter.

Ja jeg er tilbake til virkeligheten, til min virkelighet, hvor jeg kan tale fritt og langt i fra sees på som terrorist. Det er vondt å vite at virkeligheten er totalt annerledes for mange andre urfolk…

I morgen reiser jeg på komitemøter på Sametinget for å diskutere hvordan noen millioner kroner skal brukes. Ja det er jo viktig det også.

Men for en kontrast.

Joint Statement- Indigenous Children and Youth

Supported by:
Indigenous Youth Caucus, Lipan Apache Womens Defense, Centro De Cultura Pueblo Nación Mapuche Pelon Xaru, Cabildo Wayuu Nouna de Campamento, Movimiento de Juventud Kuna, Youth Challenge International – Costa Rica.

Statement on Agenda Iten 8(a)- Indigenous Children and Youth

Good morning Madame Chair, Permanent Forum members, State delegates, brothers and sisters. We would like to acknowledge the peoples of this land, the rivers, the seas and all living beings that inhabit this place from time immerial.

My name is Alancay Morales Garro, young indigenous person from the Brunka people in Costa Rica. I speak on behalf of my organization, Kus Kura, The Central American Indigenous Youth Network and the Indigenous Youth Caucus.

I’m the director the “Indigenous Youth Empowerment for a Borderless Region” project, coordinated by Kus Kura S.C., Movimiento de Juventud Kuna and Youth Challenge International, sponsored by the European Union. This project is being carried out with 12 indigenous peoples groups from Guatemala, Nicaragua, Costa Rica and Panama.

This initiative responds to the recommendations given by youth participants of the Iberoamerican Summit in 2005 and the UNPFII in its sessions of 2003 and 2006, regarding indigenous youth participation at local, national and international levels. As it is widely known, active indigenous youth participation on decision making processes local, national and international is very limited. This represents serious consequences for actual and future beneficiaries of our peoples, since youth perspectives have been done through adults, thus, these processes have left outside approximately 30% of the indigenous population.

Active participation of indigenous youth will allow an effective impact on different levels and it will strengthen cultural and experience exchanges between youth representatives from the region.

This is a Youth-Led development initiative, by young people, for young people. Which has allowed us to have professional and personal growth as present and future leaders, preparing us for the challenges we must face in the future.

Among the priority themes, we are developing issues such as: youth empowerment, policy implementation and regional union of Indigenous Peoples. With the analysis of these issues, we make progress to overcome the exclusion and vulnerability situation that we currently face as young indigenous people.

This initiative contributes to the empowerment of young indigenous people in Costa Rica, Panama, Nicaragua and Guatemala, allowing us to grow as leaders and participate in the self-determination of our peoples according to our aspirations and needs, as it is clearly stated in the UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples and other international human rights instruments.

Madame Chair,

We Recommend that:

The eventual membership of Indigenous Youth as Permament Forum Members.

The Permanent Forum supports initiatives that strengthen and guarantee indigenous youth empowerment for our effective participation on different levels and decision making processes.

With respect and humility from our organizations and the Indigenous Youth Caucus, we offer to socialize the positive results of this experience in Central America, in order to develop similar initiatives in other regions of the world, aiming to guarantee the empowerment of indigenous youth.

Thank you very much!


Alancay Morales Garro

E-mail: alancaym@kus-kura.org


Eriel Deranger

Indigenous Youth Caucus Communications Officer

eriel@clc.takingitglobal.org

http://projects.takingitglobal.org/indigenous