Jesus og meg

Masteroppgave er levert. Jeg er lykkelig, og forsøker å ikke tenke på alt som burde vært annerledes. Den er jo faktisk min. Min oppgave. Min lille baby. Jeg kikker på den, men åpner den ikke -enda. Læstadianske brev får hvile noen uker til. Da skal jeg tilbake til teologisk fakultet i Oslo, for å forsvare oppgaven, og forhåpentligvis få min mastergrad i kristendom.

Hva passer vel bedre da enn å reise til samiske kirkedager i Mo i Rana rett etter innlevering? Jeg tok med prestemannen, komagene, kofta og satte meg på toget. Sámesiidaen var synlig, så det var ikke noen tvil om hvor vi skulle. En storlávvo og mange små. Trivelige folk. Bra program. Fine gudstjenester. Bra konserter. Seminar om samisk liturgiarbeid. Om forsoning. Og ikke minst bra vær og god stemning.

Det var fint. Å være der,  møte masse kjentfolk, og å mimre om gamle dager da jeg var på Samisk kirkeråd sine ungdomsleirer.

Bilde

Jesus, meg og masteroppgaven. Jesus er mest tydelig, det er vel slik det bør være?

Bilde

Klart for ungdomsgudstjeneste i stor-lávvoen

 

Parlamentarikerkonferanse

Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.

Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.

Solidaritet med urfolk og urfolksområder

I dag skal jeg framme en ny sak på Sametinget, som handler om solidaritet med urfolk og urfolksområder. Jeg vil ha en handlingsplan for dette arbeidet.

Hvorfor?

Urfolk over hele verden kjemper en kamp for sine rettigheter, blant annet for sine landområder og også mot multinasjonale selskaper som vil utnytte landområder.

Et eksempel er Mapucheindianere kamp i Chile. Konflikten mellom dem og storsamfunnet handler nettopp om en kamp mot multinasjonale selskaper og en kamp for selv å ha rettigheter til egne områder. Det handler også om vold, frihetsberøvelse og mangel på respekt for urfolk og urfolks tradisjoner.

Lisbeth Somby i møte med Juana Calfunao fra Mapuchefolket i Chile sommer 2011

Et annet eksempel er Statoils medvirkning til utvinning av tjæresandolje i Canada. Det er en omstridt energikilde da den har store negative miljøkonsekvenser for landområder og mennesker.

Jeg mener Sametinget må rette oppmerksomhet mot denne problematikken verden rundt, både fordi vi skal være solidariske med andre urfolk og med naturen. Men også fordi norske selskaper av og til spiller en viktig rolle i dette.

Jeg vil at Sametinget skal legge behørig press på norske myndigheter, og også bidra til å skape oppmerksomhet rundt dette.

Derfor foreslår jeg at Sametinget skal lage en handlingsplan for solidaritet med urfolk og urfolksområder. Den kan for eksempel inneholde hvordan man ønsker å forholde seg til norske myndigheters politikk på området, hvordan man skal forholde til aktuelle norskeide selskaper. Den kan også si noe om vår rolle og mulighet for påvirkning i FN- systemet, og også hvordan Sametinget kan bidra til kunnskapsformidling om dette. Det kan også være aktuelt å se på muligheten for samisk påvirkning i Statens pensjonsfond- utland.

Sametingsrådet og urfolk

Jeg stilte spørsmål til sametingsrådet om norske interesser i andre urfolksområder. President Egil Olli har tidligere sagt at dette er utenrikssaker og vært nølende til om Sametinget skulle blande seg inn i. Det er i alle fall bra at han nå har endret mening. Jeg mener rådet alikevel er litt vel tilbakeholden i og med at de vil «fraråde investeringer» . jeg mener de skal kreve at de holder samme standard utenlands som innenlands. Jeg spurte også et oppfølginsspørsmål; Om de kom til å be om at pensjonfondent trekker ut sine investeringer i Aracrux Cellulose, men det svarte ikke Olli på.

Svaret fra Egil Olli:
Sametinget har tidligere understreket at selskapenes etiske retningslinjer må ses i et
grenseoverskridende urfolksperspektiv. Dette gjelder utvikling av en felles standard urfolkspolicy i tillegg til standarder med hensyn til miljø, sikkerhet, teknologi og kulturbærende næringsutøvelse. Sametingsrådet ser det som viktig at næringslivet utvikler egne etiske retningslinjer vedrørende urfolk. Det er ønskelig at ILO konvensjon 169 legges direkte til grunn for selskapenes virksomhet. Sametingsrådet vil følge opp disse standpunkter i vår dialog med næringslivsaktørene, både i forhold til norske og utenlandske selskapers virksomhet i Norge, i disses internasjonale virksomhet samt anmode om at dette også følges opp i forhold til selskapenes internasjonale samarbeidspartnere.

Sametingsrådet vil også fraråde statlige myndigheter å investere i selskaper som ikke har slike etiske retningslinjer og som tar seg til rette uten dialog med de berørte urfolk.

I møte med finansministeren 7.5.2008 ble ikke samfunnsansvar og etiske retningslinjer tatt opp. På møtet ble Sametingets budsjett og budsjett til samiske formål i statsbudsjettet 2009 og Sametingets henvendelse om avgifter og reindrift tatt opp.

Sametingsrådet viser til den kommende Stortingsmelding om samfunnsansvar – internasjonalt arbeid og initiativ som skal legges fram i løpet av år 2008. Sametingsrådet er oppmerksom på at det i denne prosessen har vært mulig å komme med innspill gjennom regjeringens internettportal, med frist 15.3.2008. Sametingsrådet har ikke sett det som hensiktmessig å avgi innspill via internettportalen. I fortsettelsen av arbeidet med stortingsmeldingen, forutsetter sametingsrådet et nært samarbeid og dialog med departementet der det er naturlig.

NORSKE OG STATSEIDE SELSKAPERS VIRKSOMHET I URFOLKSOMRÅDER. Spørsmål til sametingsrådet.

Jeg har stilt følgende spørsmål til Sametingsrådet, og de vil svare på dette neste uke under Sametingets plenum.


Norske og statseide selskapers virksomhet i urfolksområder
Norge er involvert i utnyttelse av naturressurser i urfolksområder verden over, både gjennom Statens pensjonsfond Utland, og gjennom helt og delvis statseide selskaper. For eksempel har Statens pensjonfond Utland investert i Aracruz Cellulose, og selskapet SN Power (eid av Statkraft og Norfund) satser på vannkraftsutbygginger i Chile. Både Aracruz Cellulose og SN Power har blitt kritisert for å ta seg til rette på urfolksområder og for ikke å gå i dialog med dem.

Sametinget har tidligere stått for den holdningen at vi skal forlange samme standard på samfunnsansvar av norske selskaper i utlandet, som vi gjør av dem i Norge. Det finnes også etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond.

Sametingspresident Egil Olli var i møte med Finansminister Kristin Halvorsen. Drøftet Sametingspresidenten dette med ministeren? Hva er Sametingsrådets holdning til dette?

Utenriksdepartementet ba nylig om innspill til en Stortingsmelding om samfunnssansvar, internasjonalt arbeid og initiativ. Har Sametingsrådet kommet med innspill til denne meldingen?