Vi vil lære!

Jeg, og resten av NSR vil  at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.

Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I  tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.

Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.

Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt.  Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.

Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.

Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk.  Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.

Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.

Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og  kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?

Markasamiske herre- vuoddagá

Parlamentarikerkonferanse

Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.

Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.

Kofteprosjekt

I dag startet jeg omsider på kofteprosjektet mitt. Helst skulle jeg vært ferdig igår.

Rødt fint stoff har ventet en stund på meg, men i dag kom jeg endelig igang. Jeg har alt jeg trenger, så det var bare å friske opp alt jeg lærte på koftekurset hos áhkko for snart tre år siden. Ja, skrev jeg ikke notater den gang?

Blir jeg ferdig til plenum neste uke?

Kofter har jeg sydd før. Det er bare så lenge siden. Jeg har bestemt meg for at den skal være ferdig til Sametingets plenum i neste uke. Men greier jeg det. Lillesøster Berit Kristine sier at det ikke er noen problem, og har gitt meg noen forenklingstips. Etter dagens økt er jeg selv ikke særlig overbevist.

Det er mye å ta stilling til. Først måtte jeg finne ut om jeg skulle ha kiler. Etter å ha tråklet sammen kofta idag, har jeg funnet ut at den blir finere med kiler. Etter hvert må jeg også bestemme meg for buddas(kantinga) og gávlos; hvilke farger og ikke minst rekkefølgen. Det er jo liksom her det er mulighet for en viss kunstnerisk frihet.

Dessuten oppdaga jeg at stoffet er litt statisk. Noen som har tips for det?

Kofta blir i allefall ferdig til plenum i juni!

21 resolusjonar

NSRs landsmøte har vedteke 21 resolusjonar. Det er rekord.

Det viser at NSR er ein levende organisasjon med engasjerte medlemmer.

Resolusjonane handla mellom anna om

  • Samisk hus i Bergen
  • om hummeroppdrett i Tysfjord
  • styrking av NRK Sámi Radio i Skånland
  • oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja

.. .. og ei heil del andre  🙂

Tradisjonskunnskap og englebarn

Videreføring av tradisjonell kunnskap synst vi jo er viktig. No har eg teke litt ansvar og hatt skinngarving med englebarna på skulen. Det var fint, kanskje litt utfordrande, og som vanleg skjer det jo ting ein ikkje visste eller hadde tenkt kunne skje.

Eg tenkte ikkje over at ungar kan vere skeptisk til rare luktar, og slettes ikkje at barkepulvervatn og skinn eigentleg har rar lukt.

Men skinn fikk vi, til slutt. Nesten ferdig mjukgjorte.

Ein av dei store utfordringane eg har opplevd som lerar er logistikken. Ein  ting er alt ein vil at elevane skal gjere og ikkje minst lære. Noko heilt anna korleis ein skal få det til i praksis.

Ja, for korleis få tak i bark? Å dra med ein heil del ungar ut i skogen for å finne bra bark, skrape den, tørke den og lagre den, fann eg ut var eit litt vel stort prosjekt. Å få tak i skinn med hår, for så å setje i gong avhåringsprosess, tenkte eg ikkje på ein gong. Heldigvis for det- for det er verkeleg ikkje god lukt.

Men så kom alt saman omtrent dalande. Nokon skinn som var garva to gongar som nokon ikkje skulle ha alikevel, vart frakta sørvest, ja og dessuten finst jo barkepulver. Fiks ferdig. Bland ut i vatn og putt skinn i. Kan det verte enklare?

Så satte vi i gong. Sjøl om vi ikkje hadde slik «fancy» utstyr som eg hadde tilgang til då eg gjekk på Samernas. Men sløydsal fungerar jo fint. Og i skulens vaskerom er det jo snorar ein kan henge opp skinn på.

Kven som var mest entutiastisk er ikkje heilt sikker på. Elevane som aldri hadde tatt i eit reinskinn før, som syntes det var rare luktar og rart å ta på, men samstundes spennande og nytt. Eller leraren, kor lukta fekk fram gode minnar frå Norrlands djupe skogar.

No funderer naboen og eg på hjorteskinngarving til hausten. Prestegårdkjellaren kan godt gjerast om til eit garveri.

Sparetiltak

Er hausting av naturressursar eit bra klimatiltak? Det er jo mykje godt ein kan lage av rips.

Gunn- Britt orienterer oss om hennar sparetiltak nett å spare miljø. Så eg tenkte eg kanskje kunne matche? Gukse til representantene er jo helt genialt. For øvrig praktisk og fint og. Dessuten kunne vi jo laga den sjølve, med eit aldri så lite kurs. Så viderefører vi tradisjonell kunnskap i samme slengen.

Kjøtt-prosjektet er eg kanskje heller skeptisk til. Er kjøtt verkeleg ein så stor klimatrussel? Kva for konsekvensar får det om ein slutas å ete kjøtt? Kanskje ein heller bør spise mat som produseres i nærmiljøet? Vel, problemet er at ein del av den maten og er vorte frakta kloden rundt. Javel.. då får vi sjå å få ut sjarken og hente fisk. Men hjelper det?

I prestegård har vi vore nøye med sortering av søppel. Plast hit, papir dit osv. Og sjølvsagt trudd at vi har vore så miljøvenlege. Dessuten er visst Romsdal på topp når det gjeld kjeldesortering. Men mogleg har vi tatt feil, for idag sa dei på dagsnytt at det visstnok ikkje hjelper.

Hmmm… men kva då?

Gunn- Britt sin gjenbruk likar eg. Enkel å fylgje. Særleg når ei bur i eit stort hus, og slekta skal flytte rundt og har ein heil del å kvitte seg med. Eit skap her, og ein skjenk der er fine greier. Dessuten er finn.no og loppemarked kjekt å ha. Så då tel vel kanskje det litt? Og det fine skjørtet mitt, sjølsydd av kule gardinar som ikkje passa på nokre av vindauga tel vel pittelitt? At vi har tenkt på EL- bil tel nok ikkje? Det nyttar jo ikkje å tenke, her kreves handling.

Sjølberging må jo ha noko å seie. Prestegården er full av frukt og bær. Dessuten så har vi jo sjarken + nokre italienerar som likar å fiske til heile bygda. Litt sjølberga er vi altså, så nokre poeng scorer vi vel?

Måtehold er viktig. Om ikkje anna så moralsk. Eg trur ikkje eg redder verden med gjenbruksfilosofi og kjeldesortering. Men det gir no god samvit om ikkje anna….

Dessuten så bør Sametinget ha ein klimaplan, for ikkje å snakke om å verte eit miljøfyrtårn!

Eg synst det er viktig at barna våre får gode haldningar. Dessuten er det jo kjekt å erte lillebror når ein plukkar bær.

Ta bare det du trenger! og når du ikke trenger det mer, må du gi det tilbake til naturen!

Samiske verdier som grunnlag for naturforvaltning!

Et hvert menneskets handlinger bygges på verdier og grunnholdninger, enten på egne eller på det som er rådende i samfunnet..

En god miljøpolitikk er viktig! Målet er at våre fremtidige generasjoner skal ha gode livsvilkår. Det er et stort ansvar som vi har, og det kommer til å kreve mye av oss av alle. Det er ikke nok med fine ord og politisk korrekte meninger.

Jeg mener at vi i Sametinget må bygge vår miljøpolitikk på samiske grunnverdier. Asta Balto holdte en foredrag om samiske verdier på sametinget denne uka, noe som var spennende og viktig! Hva som er samiske verdier er vi kanskje ikke så flinke å snakke om, men det er viktig at vi tenker rundt det, og bevisstgjør oss selv. Jeg ønsker at Sametingets miljøpolitikk skal tuftes på disse verdiene- og jeg bet meg spesielt merke i en av verdiene- man bruker bare det man trenger, og det man ikke trenger mer, det gir man tilbake til naturen!

Hvilke konsekvenser får et slikt grunnsyn for for naturforvaltningen? Muligens en hel del radikale omveltninger. Utfordringen blir å omgjøre dette til praktisk politikk. Vi må handle på ulike arenaer; internasjonalt, nasjonal, regionalt og lokalt.

Noen av nøklene er mener jeg holdningsendring, kunnskapsøkning og bevisstgjøring av våre verdier. Vår kultur og vår historie har mye mye å by på-på dette området. Våre eldre er levende bøker- de bærer på historisk kunnskap og kunnskap om hvordan man videre skal forvalte. Satsing på tradisjonell kunnskap må derfor være et viktig satsningsområde.

Jeg selv har vokst opp med en rik fortellertadisjon, blant annet er jeg blitt lært opp til at vi aldri skal kaste varmt vann ut i naturen uten så si «unna for varmen» for det kan jo være noen der, som vi ikke ser, men som kan brenne seg… Jeg har fått høre og lære hvordan man oppfører seg i naturen, noe som virkelig er verdifull lærdom. Slike fortellinger lærer oss at vi ikke er alene i naturen, at vi ikke hersker over den og at vi må leve i et samspill med den. Vi lærer å være ydmyke.

Jeg tror vi må ta tilbake disse verdiene. Vi har blitt alt for påvirket av vestlig tankegang. Noe av det vestlige tankegodset er positivt, men dessverre ikke alt. Vestlige misjonærer kom til Sápmi med en tolkning av skapelsesberetningen i 1 mosebok- at mennesket herker over naturen. En holdning som jeg tror har vært med på å føre samfunnet dit det er idag. Men hva er det som ikke ble fortalt oss? Jo at Adam betyr jord! At det er enda en skapelsesberetning der, hvor Gud skaper mennesket av nettopp jord. Hva med de samiske skapelsesberetningene? Det kunne vært interessant å gå inn i dem og se hva de sier om mennesket, og menneskets plass i skaperverket.

Uansett forklaring på hvorfor ting er blitt som det er blitt, så har vi selv ansvar å ta tak i disse ufordringene! Vi må ta gode, kloke og modige valg.