Vi vil lære!

Jeg, og resten av NSR vil  at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.

Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I  tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.

Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.

Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt.  Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.

Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.

Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk.  Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.

Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.

Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og  kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?

Markasamiske herre- vuoddagá

Parlamentarikerkonferanse

Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.

Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.

Kofteprosjekt

I dag startet jeg omsider på kofteprosjektet mitt. Helst skulle jeg vært ferdig igår.

Rødt fint stoff har ventet en stund på meg, men i dag kom jeg endelig igang. Jeg har alt jeg trenger, så det var bare å friske opp alt jeg lærte på koftekurset hos áhkko for snart tre år siden. Ja, skrev jeg ikke notater den gang?

Blir jeg ferdig til plenum neste uke?

Kofter har jeg sydd før. Det er bare så lenge siden. Jeg har bestemt meg for at den skal være ferdig til Sametingets plenum i neste uke. Men greier jeg det. Lillesøster Berit Kristine sier at det ikke er noen problem, og har gitt meg noen forenklingstips. Etter dagens økt er jeg selv ikke særlig overbevist.

Det er mye å ta stilling til. Først måtte jeg finne ut om jeg skulle ha kiler. Etter å ha tråklet sammen kofta idag, har jeg funnet ut at den blir finere med kiler. Etter hvert må jeg også bestemme meg for buddas(kantinga) og gávlos; hvilke farger og ikke minst rekkefølgen. Det er jo liksom her det er mulighet for en viss kunstnerisk frihet.

Dessuten oppdaga jeg at stoffet er litt statisk. Noen som har tips for det?

Kofta blir i allefall ferdig til plenum i juni!

21 resolusjonar

NSRs landsmøte har vedteke 21 resolusjonar. Det er rekord.

Det viser at NSR er ein levende organisasjon med engasjerte medlemmer.

Resolusjonane handla mellom anna om

  • Samisk hus i Bergen
  • om hummeroppdrett i Tysfjord
  • styrking av NRK Sámi Radio i Skånland
  • oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja

.. .. og ei heil del andre  🙂

Tradisjonskunnskap og englebarn

Videreføring av tradisjonell kunnskap synst vi jo er viktig. No har eg teke litt ansvar og hatt skinngarving med englebarna på skulen. Det var fint, kanskje litt utfordrande, og som vanleg skjer det jo ting ein ikkje visste eller hadde tenkt kunne skje.

Eg tenkte ikkje over at ungar kan vere skeptisk til rare luktar, og slettes ikkje at barkepulvervatn og skinn eigentleg har rar lukt.

Men skinn fikk vi, til slutt. Nesten ferdig mjukgjorte.

Ein av dei store utfordringane eg har opplevd som lerar er logistikken. Ein  ting er alt ein vil at elevane skal gjere og ikkje minst lære. Noko heilt anna korleis ein skal få det til i praksis.

Ja, for korleis få tak i bark? Å dra med ein heil del ungar ut i skogen for å finne bra bark, skrape den, tørke den og lagre den, fann eg ut var eit litt vel stort prosjekt. Å få tak i skinn med hår, for så å setje i gong avhåringsprosess, tenkte eg ikkje på ein gong. Heldigvis for det- for det er verkeleg ikkje god lukt.

Men så kom alt saman omtrent dalande. Nokon skinn som var garva to gongar som nokon ikkje skulle ha alikevel, vart frakta sørvest, ja og dessuten finst jo barkepulver. Fiks ferdig. Bland ut i vatn og putt skinn i. Kan det verte enklare?

Så satte vi i gong. Sjøl om vi ikkje hadde slik «fancy» utstyr som eg hadde tilgang til då eg gjekk på Samernas. Men sløydsal fungerar jo fint. Og i skulens vaskerom er det jo snorar ein kan henge opp skinn på.

Kven som var mest entutiastisk er ikkje heilt sikker på. Elevane som aldri hadde tatt i eit reinskinn før, som syntes det var rare luktar og rart å ta på, men samstundes spennande og nytt. Eller leraren, kor lukta fekk fram gode minnar frå Norrlands djupe skogar.

No funderer naboen og eg på hjorteskinngarving til hausten. Prestegårdkjellaren kan godt gjerast om til eit garveri.