Samisk språksenter i Oslo

Det er på høy tid å få opprettet et samisk språksenter i hovedstaden vår. Et språk- og kultursenter i Oslo vil være en vinn-vinn-situasjon, som både vil komme de samiske Osloborgerne til gode, samt kunne fungere som et informasjonssenter og utstillingsvindu for samisk kultur.

Jeg fremmet derfor dette som ny sak på Sametinget under plenum før jul. Responsen fra Sametingsrådet kommer nå på neste plenum i slutten av februar.  Avisa Ságat er enig med meg.

Hvor mange samer som bor i Oslo og områdene rundt er uklart, men vi vet at det er snakk om et betydelig antall. En trend som underbygger denne påstanden kan man lese av utviklingen til samemanntallet. Før høstens valg kan vi se at valgkretsen Sør-Norge, hvor Oslo har den klart største andelen samer, er den som øker med flest innskrevne. Kretsen får i neste periode hele to nye mandater inn på tinget. Man kan ikke overse at en sjettedel av sametingets velgere bor i Sør-Norge, og både det samiske samfunnet, samt de ansvarlige kommunene, har et ansvar for å legge til rette for både samiskundervisning og andre offentlige tilbud på samisk.

Derfor mener jeg at et samisk språksenter i Oslo er på sin plass. De samiske språksentrene er en suksesshistorie som det var viktig for NSR å få gjennomslag for. Det finnes mange gode eksempler på hvordan språksentrene kan fungere som viktige samarbeidspartnere for skoler og andre aktører. Jeg ser for meg at det bygges et tett samarbeid mellom et språksenter i Oslo og kommunene i Oslo og Akershus, som vil garantere at det finnes både språklig og kulturell kompetanse til benyttelse i undervisning og andre offentlige tilbud.

Jeg mener at det eksisterende Samisk Hus i Oslo er et ypperlig utgangspunkt for et slikt språksenter, og vil være det mest naturlige utgangspunktet. Det er på tide at Sametinget tar situasjonen til samer i Osloområdet seriøst og bidrar med å legge til rette for en slik satsning. Dette vil jeg arbeide hardt for.

Annonse: Giellafáddar

Jeg trenger en stk (eller flere) giellafáddar! Altså språkfadder! Så langt har ingen meldt seg frivillige etter min lille annonse på facebook her om dagen.

Oppgavene er enkle:

  • ringe meg minst en gang i uken om jeg ikke rekker å ringe selv.  (les: kan fort bli lat…) Jeg ringer gjerne opp igjen og tar telefonregninga selv.
  • snakke samisk med meg, i alt fra noen minutter til veeldig lenge, alt etter hva man har tid til der og da
  • rette på de feil jeg gjør, og lære meg samisk ord der jeg må kapitulere og snakke norsk

Du må kunne lulesamisk, og helst være glad i å prate!

Lønn: Heder og ære! Ja, og uendelig mengder te i Prestegården når som helst. I tillegg tilbys prestefruens hjemmelagde knekkebrød. Det er også  fri tilgang til plommer, epler, stikkelsbær, rips og solbær hvert år ut på sensommeren/ høsten.

Interessert?  Ring meg da vel 🙂

Deilige prestegårdsplommer

Deilige prestegårdsplommer!

Sámástit munji

Det snakkes mye om at vi må snakke samisk, og vi diskuterer gjerne hvorfor vi ikke gjøre det.  Noe som går igjen er at vi som ikke har samisk som førstespråk ikke tør å snakke  fordi vi er redde for å snakke feil.

Det stemmer.

Men jeg forsøker innimellom å snakke samisk til samisktalende. Da hender det ofte at de svarer meg på norsk. Og gjerne ser litt rart på meg. Da tror jeg at jeg har sagt noe fundamentalt galt. Feil uttale. Eller feil ord. Eller alt høres kanskje ut som en grøt?

Pinlig. Jeg fortsetter på norsk.

Noen sier det har med følelser å gjøre. Språk og følelser er tett knyttet sammen, slik at det føles «galt» å plutselig snakke samisk til noen man hele tiden har snakket norsk til. Så da er det ikke bare språkbarrierer vi må over, men også en del følelsesbarrierer.

Jeg ønsker meg i allefall en personlig språkmotivator, som svarer meg på samisk, pusher meg til å snakke samisk, og gjerne korrigerer meg når jeg snakker feil. Om peronen i tillegg lærer meg litt om ulike varianter å si ting på, så er det et bonus.

Noen frivillige?

Pænga!

Hei du. Løst på litt pæng? Kor my? Femtitusen? Eller hundretusen? Eller kanskje ein million?

Det er budsjettbehandling her på Sametinget, og vi delar ut pengar. Viktige pengar. Sånn at folket der ute kan fortsette med dei gode aktivitetane, sånn at vi får det samfunnet vi vil ha. Eller drøymar om. Nokon av oss har jo ikkje automatisk fleirtal for forslaga våre. Men det er jo håp om at dei vil gå igjennom.

Sjøl vil eg dele ut over 1 million ekstra til alle dei fine flotte ungdommane våre;

– 500 000 ekstra til dei som vil ha samisk på videregående

– 400 000 til utvekslingsordning

– 100 000 til NuorajTV

– og  til Noereh!

Det er fint å dele ut pengar!  Kanskje vil dei ein gong sjå slik ut?

Birgejupmi

image

Æ glede må te vi får lulesamiske begrep i sakspapiran fra Sametinget! Og itj bærre nordsamiske.

Men eg lærer jo nye ord då. Birgejupmi har eg ikkje høyrt om før. Nokon som veit kva det er på vårres samisk? Og kva med meahcásteapmi? Utmarksnæring. Det snakkar vi mykje om.

For ikkje å snakke om tradisjonar. Eg har laga meg ein ny tradisjon; nemlig slækking på Tromsø lufthavn med sakspapir og brie-baguett frå Upper Crust. Samisk nok? Eg les jo tross alt om birgejupmi og meahcásteapmi.

Må-ha- liste:
• konvensjonen om biologisk mangfold
• opplæringslova
• 21 NSR-resolusjonar

Politisk nerd?

21 resolusjonar

NSRs landsmøte har vedteke 21 resolusjonar. Det er rekord.

Det viser at NSR er ein levende organisasjon med engasjerte medlemmer.

Resolusjonane handla mellom anna om

  • Samisk hus i Bergen
  • om hummeroppdrett i Tysfjord
  • styrking av NRK Sámi Radio i Skånland
  • oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja

.. .. og ei heil del andre  🙂

Krøll

I går startet plan- og finans komiteen behandlingen av årsmelding for 2008. Alt var i skjønneste orden trodde vi, helt til tolken orienterte om at det var store forskjeller mellom den norske og den nordsamiske versjonen. Originalspråket på årsmeldingen er norsk, og den nordsamiske inneholder derfor alt for mye tekst enkelte steder. Flere representanter har nordsamisk som arbeidsspråk og har forberedt seg ut fra det dokumentet.

Litt av en glipp, men sånt kan skje. Men det ville dog vært krise om tolken ikke hadde oppdaget denne feilen, og vi faktisk hadde behandlet saken utfra forskjellig og feil grunnlag. Dessuten kom regnskapet ut til representantene noe i det seneste laget.

Ja, vi kjemper for de samiske språkene, men det er ingen tvil om at det ikke bare er papirkrøll på Sametinget sånn innimellom, men også språkkrøll. Årsmeldingen foreligger i det minste på nordsamisk. Sakspapirer på lule- og sørsamisk har jeg aldri sett noe til.

Novemberplenum 2008 mistet jeg alle sakspapirene i golvet, da var det også noe papirkrøll.