Kollektivet

Idag savner jeg kollektivet. Som jeg bodde i et halvt års tid fordi jeg måtte flytte fra en annen hybel, og fordi jeg var for treg med å finne meg en ny. Jeg savner kollektivet, hvor jeg egentlig først og fremst var kjærest. Det kollektivet hvor jeg sjenert banka på døra en sommerdag i juni 2005. Ikke visste jeg da hva det ville bety for meg, og hva det allerede hadde betydd for mange andre. Det  samme kollektivet som lærte Malin om Dagsrevyen. Det kollektivet lærte meg var at kjærligheten virkelig er størst. For alle. Og at det krever handlinger deretter. Kollektivet til Norges kristelige studentforbund, også kalt Forbundet.

Her er det plass til alle, her er ei åpen dør. Her får du komme inn. Her er smil og godt humør. (En av sangene barnekoret i Bud synger)

Gjestfrihet har jeg lært hjemme, kjærlighet og omsorg også. Bare for å ha det sagt. Hjemme var det åpent hus og vi levde et helt normalt familieliv.  I kollektivet var det også åpent.  Der var for det meste studenter. Og alltid gjester.  Kanskje jeg kjente igjen gjestfriheten jeg selv hadde vokst opp med? Jeg selv konkluderte med at Forbundet og læstadianerungdom var en god kombinasjon. Teologien er nok noe forskjellig, men noe var det der som fenget meg… Kanskje var det kulturen? Friheten? At det var så avslappet? Kanskje var det rett og slett kombinasjonen Forbundet og ung samisk kvinne? For visst hadde Forbundet en samisk historie. Det var jo der sultestreikerne bodde noen tiår tidligere.

Kollektivet: En rekke engasjerte mennesker som kjemper for rettferdighet.  Da jeg var der, var det ureturnerbare asysøkere. Det var kamp for rettigheter til homofile, lesbiske og mennesker med transkjønna identitet. Før jeg kom var sameflagget på plass, da det stormet om man virkelig kunne bruke samisk flagg 17.mai i Oslo.

Jeg trådte inn der for første gang midtsommers. I hvite sommersko og ny blåturkis sommerkjole, sjenert og forelska i en krølltopp. Jeg følte meg veldig velkommen og hjemme.

Så kunne jeg den høsten feire min første valgseier der, som nyvalgt sametingsrepresentant.

Advertisements

Solidaritet med urfolk og urfolksområder

I dag skal jeg framme en ny sak på Sametinget, som handler om solidaritet med urfolk og urfolksområder. Jeg vil ha en handlingsplan for dette arbeidet.

Hvorfor?

Urfolk over hele verden kjemper en kamp for sine rettigheter, blant annet for sine landområder og også mot multinasjonale selskaper som vil utnytte landområder.

Et eksempel er Mapucheindianere kamp i Chile. Konflikten mellom dem og storsamfunnet handler nettopp om en kamp mot multinasjonale selskaper og en kamp for selv å ha rettigheter til egne områder. Det handler også om vold, frihetsberøvelse og mangel på respekt for urfolk og urfolks tradisjoner.

Lisbeth Somby i møte med Juana Calfunao fra Mapuchefolket i Chile sommer 2011

Et annet eksempel er Statoils medvirkning til utvinning av tjæresandolje i Canada. Det er en omstridt energikilde da den har store negative miljøkonsekvenser for landområder og mennesker.

Jeg mener Sametinget må rette oppmerksomhet mot denne problematikken verden rundt, både fordi vi skal være solidariske med andre urfolk og med naturen. Men også fordi norske selskaper av og til spiller en viktig rolle i dette.

Jeg vil at Sametinget skal legge behørig press på norske myndigheter, og også bidra til å skape oppmerksomhet rundt dette.

Derfor foreslår jeg at Sametinget skal lage en handlingsplan for solidaritet med urfolk og urfolksområder. Den kan for eksempel inneholde hvordan man ønsker å forholde seg til norske myndigheters politikk på området, hvordan man skal forholde til aktuelle norskeide selskaper. Den kan også si noe om vår rolle og mulighet for påvirkning i FN- systemet, og også hvordan Sametinget kan bidra til kunnskapsformidling om dette. Det kan også være aktuelt å se på muligheten for samisk påvirkning i Statens pensjonsfond- utland.