Forskjellsbehandling av samiske elever

Vi har mange utfordringer når det gjelder samisk undervisning. En av dem er at foreldrene må kjempe om samiskundervisning for barna sine, og at man ikke vet at man har rett på slik undervisning. Dette har jeg skrevet leserinnlegg om. for å bedre situasjonen har jeg to forslag; det ene er informasjonskampanjer om rett og mulighet for opplæring i og på samisk. Det andre er at skolene i sine rutiner ved innskriving til skolen spør om barna skal ha samiskundervisning. Her er leserinnlegget i sin helhet:

FORSKJELLSBEHANDLING AV SAMISKE ELEVER

Barnas rett og mulighet til utdanning er et fundament i samfunnet vårt. Alle barn får tilbud om lik utdanning uansett bakgrunn man har og uavhengig av hvilke foreldre man har.

Dette gjelder ikke samiske barn.

For mange samiske barn er muligheten til opplæring i samisk – eget morsmål- avhengig av om de har foreldre som orker å kjempe for at barnet skal få undervisningen det har krav på. Merk: foreldre som kjemper for at kommunen skal oppfylle en lovpålagt oppgave. For alle samiske barn har rett til opplæring i samisk uansett hvor man bor, og det er skoleeiers ansvar å sørge for dette.

I praksis er det slik at det i mange tilfeller hviler på foreldrenes innsatsvilje, i noen tilfeller også kranglevilje. Dette fører til et skille mellom samiske barn, hvor de som har foreldre som ikke gir seg får samiskundervisning, og de som ikke har det, mister denne undervisninga.

Noe må gjøres. For dette går ikke an. Det er uakseptabelt at vi- i 2013- har et system som forskjellsbehandler samiske barn. En ting er at foreldrene må kjempe for undervisning, en annen er mangel på informasjon om dette. For mangel på informasjon er også en vesentlig utfordring. En del foreldre vet ikke om retten barna har til undervisning. Jeg møtte nylig en ungdom som akkurat hadde blitt ferdig med ungdomsskolen, og som fortalte meg at nå ville han lære samisk. Du har ikke hatt samisk på skolen da? spurte jeg. Hæ, kunne jeg hatt samisk på skolen? svarte han. Jeg har også møtt en annen ungdom som på barneskolen fikk beskjed om at samisk kunne hun vente med til ungdomsskolen. Nå er hun ferdig grunnskolen og har ikke hatt en time samiskundervisning. Begge disse ungdommene har hatt retten på sin side. Ingen har fått det. Det er pinlig.

Vi på Sametinget har ikke styringsrett over kommunene, så det er begrenset hva vi kan gjøre. Vi kan påpeke det, og jeg håper nå at myndighetene tar tak i denne utfordringen. Jeg har to forslag som jeg tror vil forbedre det hele. Det ene er informasjonskampanjer, både overfor skoleeiere og foreldre om retten og muligheten barna har til opplæring i samisk. Et annet forslag er at dette tas opp i rutinene når barna skrives inn i grunnskolen. Slik at skolene så tidlig som mulig kan forberede samiskundervisningen til barna. For i dag – med den teknologien som finnes- er det mulig å få det til uansett hvor man bor.

Advertisements

Vi vil lære!

Jeg, og resten av NSR vil  at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.

Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I  tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.

Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.

Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt.  Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.

Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.

Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk.  Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.

Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.

Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og  kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?

Markasamiske herre- vuoddagá

Akkurat nå..

……er jeg på Sametinget, og prøver å øke blodsukkernivået. Varm sjokolade! Så lenge jeg kan, for i morgen starter fasten og jeg skal holde meg unna sjokolade, snop og brus og sånn i 40 dager!

Akkurat nå venter jeg på at pressekonferansen med statsråd Lars Peder Brekk skal begynne. Han viser seg her på tinget, etter å ha blitt omtalt en del ganger fra Sametingets talerstol. Jeg kan jo røpe at han ikke er så veldig populær , og at det nok har sammenheng med hans foreslåtte endringer i reindriftsforvaltningen.

Akkurat nå er jeg spent på forhandlingene i komiteen. Oppvekst, -omsorgs,- og utdanningskomiteen har to saker til behandling. Det ene er opplæringsmeldinga hvor vi i NSR har levert fra oss en merknad. Det kan kanskje kalles omfattende. Den andre saken er om rusomsorg og forebygging av rus. Så i den ene saken sitter vår Silje, og i den andre vår Miriam i forhandlinger med posisjonen.Får vi gjennomslag for noe av vår politikk? Håper det.

Så akkurat nå sitter jeg her, forer meg med sukker og bare venter….

Sukkersjokk mens jeg venter....

Nostalgi

Til tider kan eg vere drøymande og tankefull. Sånn som i går, då eg fann gamle bilete, gamle dagbøker, og derfor også gamle minne. Om fine menneske eg har møtt, og ikke fullt så fine menneske. Om håplause forelskingar, om gamle vennskap, om nye vennskap, om reiser og studentliv. Det er fint med tilbakeblikk på livet. Sånn for å minnes at ein faktisk har hatt eit liv. For å lese tekstar med tankar. Sjå fine bilete med kortklipt Kirsti. Eg var jo ganske så vakker. No vil eg klippe meg.

Det har definitivt sin sjarm med gamle kamera, som ikkje er digitale. Det er fint å kikke på papirbilete, med the Doors på øyret, og minnar på netthinna. Eg trur ikkje det er samme sjarmen  å kikke på gamle digitale bilete på ein pc, sånn om ein ti års tid.

Forte-seg-å-fremkalle-alle-bileta.

No er eg og litt drøymande og tilbakeskuande. Det passar jo fint å vere i sånn modus på lang reise nordover landet.   Redesign var ordet.  Miljø. Gjenbruk. Å nei, eg har vel ikkje prata for mykje om det?

Sist vinter fann eg ut at englebarna skulle prøve seg på nettopp redesign. Å lage noko nytt av noko gammalt. Resultatene var inspirerande og overveldande. Prosessane noko krevande. Er ein lerar må ein tenkje på alle eventualitetar,og samtidig vite at det bestandig er nokon eventualitetar ein ikkje har tenkt på. Til dømes at ungdommar gjerne ikkje har gamle klede å sy om. Eller at symaskinane ikkje heilt funkar som dei burde.

Eg beundrar ungdommars engasjement. Deira pågangsmot. For fine resultat vart det, sjøl om ein ikkje bestandig forstår heilt kvifor ein må lage mønster og planlegge, ja og slettes ikkje kvifor det er viktig å tråkle.

Kvifor tenke når ein kan handle? Kvifor fundere og planlegge når ein berre kan gjere det?

Leraråret var fint, og kunst-og handverksleraren(altså undertegnende) var til tider i ekstase over alle fantastiske kunstnersjelar og produkta deira.

Takk for alle dei vakre augeblinka kjære englebarn! Det bur ein kunstnar i oss alle.

Skulekamp

Nei til nedlegging av ungdomsskulen i Bud

Ja,   ungdomsskulen her i Bud består. Hurra! Det vart bestemt sist måndag på kommunestyremøte i Fræna. Vi er glade. Vi vann kampen. Så endelig kan vi feire og ta ferie. Men vegen har vore lang, og frå utsida synst dei politiske prosessane noko merkelege. (Note to self Politiker- Guvsám!).

For meg som lerar (sånn for eit år..) og for oss som Buarar (= ein som bur i Bud), så er ungdomsskulen viktig for bygda si framtid. Eg meiner det er ein god skule både for elevar og for lerarar. Eg kan godta at skular leggjast ned om det verkeleg er stor økonomisk gevinst, om det vert stor kvalitetsmessig forbetring og dersom elevane ikkje får alt for lang skulevei. Eg ser jo at samanslåingar i nokre tilfelle gjer både kvardag for elevar, læring og kommuneøkonomi betre. Ja, så klart har det positive sidar og.

Men for meg har det heile vore litt merkeleg. For elevane på skulen vår scorar høgest i kommunen på nasjonale prøvar. Så då kan ein vanskeleg argumentere for at kvaliteten vert betre. Økonomisk overslag tok ikkje med transportutgiftar og samfunnsmessige konsekvenser. Så da kan ikkje det heller brukast som argument. Dessuten så brukte kommunen for nokre år siden mange millionar for å bygge ut skulen i Bud til moderte ungdomsskule med moderne utstyr……

Glad aksjonist!

Ungdomsskulen vart berga. Heldigvis. Men det eg sit igjen med er minnet om nokre politikarar sin merkeleg haldning og oppførsel mot oss veljarar. Gode spørsmål krev gode svar, og det kunne ikkje alle gi. Det er merkeleg å høyre på politikarar som ikkje kan argumentere for sitt eige forslag på ein overbevisande og truverdige måte(Igjen: Note to self!).

Trudde dei ikkje på det sjøl? Kanskje ikkje. For plutseleg var alle einige. At ungdomsskulen skulle vere som den er idag. Minst fram til 2018. Framstegspartiet og- sjøl om dei i debatten berre argumenterte mot forslaget. Dei likte ikkje aksjonistar heller, og åtvara mot å la seg påverke av aksjonistane. For sånt kan jo ikkje bestemme i politikken. Men dei sjøl gjorde akkurat som oss aksjonistar ville dei skulle gjere. Det er jo val neste år.

Lånudibme Sámen

Mij sámediggeájrasa máhttep ådå ássjijt Samediggeplenumen árvalit. Muv árvalus le oahppe-lånudime birra. Muv mielas le dát buorre árvalus. NSR sihtá sáme oahppe galggi oadtjut máhtelisvuodajt dårjagijt åhtsåt lånudibmáj ja oahppam-mannojda.

Vi sametingsrepresentantar kan foreslå nye saker for Sametingets plenum. Forslaget mitt er om utveksling i Sábme. Vi i NSR vil at samiske skoleelever skal få mulighet til å søke om støtte til utveksling og studieturer.

Muv ássje:
(norsk tekst under)

Lånudibme Sámen

NSR oajvvat doarjjaårnik ásaduvvá gånnå sáme oahppe vuodoskåvlån ja joarkkaskåvlån bessi dårjav åhtsåt lånudibmáj ja oahppomanojda. NSR miejnni dákkir doarjjaårnik galgaluluj ájnegis oahppijda ja aj skåvllåklássajda gudi sihti ietjá guovlojt Sámen guossidit.

Jáhkkep dákkir årnigis båhti viehka moadda vuogas båhtusa, duola dagu oahppe bessi dåbddusin sjaddat ja diedojt oadtjot ietjá sáme guovloj birra. Dákkir årniga nanniji sáme aktijvuodav, aj rijkkarájáj rastá. Sáme lånudime årniga li aj viehkken oahppij måvtåstuhttemav sámegiela fága gáktuj lasedit.

NSR sihtá Sámedigge galggá dákkir lånudimårnigav Sámedikke budsjehta baktu háldadit, ja sihtá sámediggerádde ássjijn barggagoahtá.


Utveksling i Sábme

NSR foreslår at det opprettes en støtteordning hvor samiske skoleelever i grunnskole og videregående skole kan søke om støtte til utveksling og studieturer. NSR mener en slik støtteordning bør være for både enkeltelever og skoleklasser som ønsker å reise til andre områder i Sápmi.

En slik ordning vil kunne få mange ringvirkninger, blant annet vil elevene kunne bli bedre kjent med og få nærmere kunnskap om andre samiske områder. Slike ordninger vil være viktig for å styrke det samiske felleskapet, også over landegrensene. Ordninger for samisk utveksling kan bidra til å øke elevenes motivasjon for samiskfaget.

NSR vil at Sametinget skal forvalte en slik utvekslingsordning over Sametingets budsjett, og ønsker at sametingsrådet følger opp denne saken.

Levende skular – levende bygder

Skulen i Musken er no historie. (Bilete henta frå nrk.no)



Om nokon synst det manglar engasjement på grasrota, så er det berre å foreslå at ein eller annen skule skal leggjast ned. Då kan ein garantere at folk flest sprett opp ifrå godstolen og er kampklare.



Nåde dei politikane som fjerner skulen! I allefall om dei gjer det rett før eit val.



Skolestruktur engasjerer. Også på Sametinget. Nå- idag skal vi debattere om grendeskular i samiske områder, og eg regne med en debatt med engasjerte samepolitikarar. Heime – i Bud er folk også kampklare. Der har nokon foreslått å fjerne ungdomsskulen fra bygda.



Eg har tenkt litt på kvifor skule i lokalmiljøet er så viktig for folk. Andre og alternative skular er jo som regel ikkje sååå langt unna, så reisevei vil i mange tilfeller ikkje bli alt for lang. Så kva er då så farleg med å legge ned små grendeskuler?



Ein skule oppfattes ofte som å vere sjølve livsnerven i bygdene. Å leggje ned skoler, kan vere det samme som å leggje ned bygder. Ja, og sterke, livskraftige og vitale bygder vil vi jo ha. Skolepolitikk er sånn sett på mange måter det samme som distriktspolitikk. Båndene mellom skular og lokalsamfunn er sterkt. Kanskje sterkare i bygder enn i byer?



I skulenedleggjingsdebattar vert ein ofte møtt med ulike påstandar som ”Jo, men elevane treng å kome til større skuler fordi dei må få meir sosial trening”. ”Jo, men det er jo så mykje betre læringsmijø på større skular”. ”Lærarane vil få større fagmiljø- noko som vil påvirke læringsmiljøet”. Slike påstandar opplever eg at ofte er henta ut ifra lause lufta. Det rører også ved nokre tema som i såfall må debatterast grundigare.



Ja, for kva er eit godt læringsmiljø? Vil lærarane eigentleg få betre fagmiljø? Eller er det mogleg å nå dette på anna vis? Kva for rolle har kontakten mellom lærar og elev? Vert det betre med flere eller færre elevar per lærar? Kva for samfunnsmessige konsekvenser får det om skulen vert borte? Kva vil det seie for enkeltelevar?

Eg trur på nærmiljøskulen. Eg trur på nærleik mellom elevar og lærarar.



Nedlegging av skular i samiske områder meiner eg er spesielt sårbart. Slike skular har ofte opparbeidd seg ein kompetanse på samisk språk og kulturopplæring, som vil forsvinne om skulen leggjast ned. Eg trur ikkje det er så enkelt at dette berre førast videre til neste skule. Den kompetansen som jo er i skulen er jo ofte også tett knytta til lokalmiljøet rundt skulen. Derfor kan ofte nedleggjing av skuler i samiske grender få større konsekvensar for samiske språk og kulturar enn ein liker å tru.