Vi står sammen!

Et stort flertall i Sametinget står sammen for å sikre de historiske rettighetene til fiske. Vi i NSR fikk gjennomslag til å vedta en uttaelse om dette. Det er vi glade for. Uttalelsen ble vedtatt, mot Frp sine stemmer, noe som selvsagt ikke er overraskende. Det som er viktig er at vi nå har en felles uttalelse som vi kan ta med til Stortinget. De skal nå behandle  lovproporsisjonen ( St.prop. 70L endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksliven (kystfiskeutvalget) i løpet av våren.

Her er vedtaket i sin helhet:

Sametinget viser til Prop 70 L, og vil understreke at Sametinget og Regjeringen i konsultasjonsprosessen har konstatert at det ikke foreligger enighet mellom Sametinget og Regjeringen når det gjelder fortolkningen av rettsgrunnlagene for samer og andres rett til fiske i sjøsamiske områder.

Sametinget finner det påkrevd å knytte noen supplerende kommentarer til dette:

Sametinget konstaterer at samene har etablert rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære samiske områder.

Når det gjelder historiske rettigheter slår Sametinget fast at disse eksisterer, og alltid har eksistert på bakgrunn av bosetning og bruk ved kysten i uminnelige tider. Samer og andre bosatt ved kysten har slike rettigheter på grunnlag av alders tids bruk og lokale sedvanerettigheter. Dette er et uomtvistelig faktum. Sametinget vil også vise til at proposisjonen ikke innholder noen vurderinger knyttet til eldre lovgivning. Som eksempel fastslår Lappekodisillen fra 1751 og Jordutvisningsresolusjonen fra 1775 Finnmarkingenes førsterett til fiske. Sametinget viser også til at Norge i Haag-dommen ga klart utrykk for at det eksisterer lokale tinglige rettigheter for befolkningen. Dette er i liten grad fulgt opp i regjeringens proposisjon.

Sametinget understreker at ingen del av de lovmessige grep og øvrige tiltak som Sametingets plenum har gitt sin tilslutning til griper inn i eller reduserer disse etablerte historiske rettigheter.

Sametinget vil derfor arbeide for en anerkjennelse av historiske rettigheter til fiske for fjord og kystbefolkningen i samiske områder. En slik anerkjennelse av fjord og kystbefolkningens sedvanemessige bruk vil bidra til at kommende generasjoner sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder.

Sametinget vil i tillegg påpeke at også folkerettens regler om urfolk og minoriteter på selvstendig grunnlag gir rett til fiske.

Advertisements

Angrep beste forsvar?

–         I allefall kan angrep være den enkleste måten å forsvare seg på.

Sjøsamiske rettigheter har vært tema på Sametinget i det siste. Håndteringen og signalene fra Sametingets posisjon er mildt sagt forvirrende, uklare og oppsiktsvekkende.

Bakgrunnen er at Kystfiskeutvalgets innstilling om samiske rettigheter til fiske. Avtalen mellom Sametinget og regjeringen  ble vedtatt på Sametinget juni 2011 , med et knapt flertall. NSR stemte i mot, fordi vi ikke kunne akseptere en slik dårlig avtale som ikke ville sikre våre historiske rettigheter.

Nå har regjeringen kommet med en lovproposisjon, hvor de sier at samer ikke har historisk rett til fiske. Det er et dårlig arbeid mener NSR. Sametingspresidenten lovpriste forslaget. NSR er kritiske, både til regjering og sametingspresident, og NSR vil at Sametingets plenum skal behandle saken.

Her begynner virrvarret!

Egil Olli lovpriser forslaget. På Sametingets plenum snakket han om at vi må får på plass historiske rettigheter. Rådsmedlem Laila Susanne Vars snakker bare om historiske rettigheter og hvor viktig det med samarbeid overfor stortingskomiteen for å endre dette. Hun aner et håp og inviterer til samarbeid.

NSR vil behandle saken på Sametinget, posisjonen mener det ikke er nødvendig. Jeg tror nemlig Stortinget forholder seg til plenumsvedtak, og ikke medieutspill fra sametingsrepresentanter. Jeg tror Stortinget forholder seg til faktiske vedtak, og vedtaket er at avtalen er godkjent. Mot NSRs stemme. Noe annet vedtak finnes ikke. Hva skal stortingskomiteen tro på?

Den mest underlige seansen kom under debatten om sametingsrådets beretning på Sametinget idag. Der angrep flere Arbeiderpartirepresentanter NSR, og inisuerte at NSR er det egentlige problemet.

Angrep er ofte den enkleste måten å forsvare seg på.

Vel, angrep kan være det letteste forsvar, og jeg kan forstå at de er pinlig berørte over at de ikke har nådd fram i sin egen regjering. Jeg kan forstå de er flaue. Men hvorfor ikke innrømme det da? Hvorfor ikke ta opp kampen mot sine egne? Hvorfor angripe NSR? De sier jo de vil ha NSR med til Stortinget og at det er viktig med samarbeid? Så tar de i neste omgang og angriper NSR. Underlig.

På den andre siden så er det jo en sjanse for at de faktisk mener det de sier. Da er det ikke annet enn å beklage overfor det samiske folket. At samiske rettigheter er i hendene på folk med slike holdninger, at man skal si ja og ja og ja, for da ordner nemlig alt seg, det er svært svært skremmende. Arbeiderpartirepresentanter sier vi må si ja til proporsisjonen, uten noe som helst forbehold. Det vil si å være enig med regjeringen i at vi ikke har historiske rettigheter til fiske.  Dersom det er dette er den egentlige holdningen til posisjonen, så er vi alle ført bak lyset.

Vel, det er kanskje derfor Árjas Laila Susanne Vars prøver å redde alle stumper. For egentlig vet vi ikke helt hva de mener, og hvor de vil. Signalene er så forskjellig.

Blir du forvirret? Jeg også.

Hvor skal dette ende? Det må gudene vite.

Status Sametinget!

Jeg er på Sametinget denne uka, og den er noe annerledes enn vanlig. For første gang har vi kun to saker til behandling (!), hvor den ene kun er en drøftingsssak. Det vil i praksis si at det er bare den ene av tre komiteer som har hatt noe å gjøre. Min komite: Oppvekst,- omsorgs og utdanningskomiteen. Vi har behandlet en sak som heter 17/12 Samiske rettigheter i utvikling av bioteknologi. Bioteknologi. Et svært stort omfattende og komplekst tema! Tror nesten det får bli et eget innlegg om temaet. Komiteen er ferdig med arbeidet. Jeg var saksordfører og det ble stor enighet. Saken behandles i plenum på torsdag.

Jeg synes det er pinlig med så få saker til plenum. Det tar seg ikke bra ut. Blant annet med tanke på Sametingets omdømme. Jeg registrerer at noen hevder det var så kort tid mellom februar og april at man ikke rekker å produsere. Jeg forstod det nå slik at presidenten hadde sagt at sakene står i kø. I alle fall i februar. Køen har visst krympet betraktelig siden da…..

Det er på sin plass å spørre om sametingsrådet ikke kan produserer politikk? Vel, det er jo ikke meg det går ut over sånn personlig. Det er jo behagelig med få saker. Jeg rekker mange tekopper og ekstra treningsøkter! Men for samfunnet vårt og alle utfordringene vi har, så er det for dårlig. Det er mye å ta tak i. Særlig nå. Med alle de viktige rettighetssakene vi har.

Sagats leder påpeker at det er alvorlig at «samenes eget folkevalgte parlament ikke ser ut til å ha nok å sysselsette seg selv med når det gjelder den politiske siden av Sametingets virk­somhet». Jeg er så enig så enig.

Vi har tid denne uka. Tid nok til også å behandle en oppfølging av Kystfiskeutvalget. Den handler om blant annet anerkjennelse av samenes historiske rettigheter til fiske. Det er ikke så viktig for posisjonen her på Sametinget. De har en annen strategi. Sametingspresidenten har lovprist regjeringens forslag. Jeg ble skremt. Ikke så mye av regjeringens forslag, for den var ikke så overraskende. Det som virkelig er skremmende er at vår øverste leder lovpriser regjeringens forslag, tross at de ikke anerkjenner vår historiske rett til fiske.  Vel, Olli tier når Oslo har talt.

Vel, nå jobber man i kulissene for strategien videre. Rådet på sin måte, vi andre på vår. Vi er ikke enige i strategien. Sametignsrådet mener det ikke er nødvendig med plenumsbehandlig. Men mener det er viktig at vi fremstår som enige på dette med historiske rettigheter. Hva er da bedre enn et plenumsvedtak? Er det noe som er sterkere enn det?

Det vi vet er at sametingets plenum starter i morgen, NSR vil ha saken på sakskartet denne gangen. Sametinget skal sende en delegasjon til Stortingskomiteen og fremme sitt syn. Stortinget behandler saken i slutten av mai.

Det vi ikke vet er hvor saken ender. Dette kan gå alle veier. Kanskje dit høna sparker?

Solskinn og blå himmel er det i allefall utendørs. Vi får håpe høna sparker riktiig vei og at våren bringer oss noe godt!

I plenumssalen. Ute ser vi solskinn og blå himmel.

 

Hold kjeft!

Vi bør visst holde kjeft. Og ha tiltro til Stortinget. At de finner de beste løsningene for oss. For man skal jo ikke være kritiske til makthavere.

Sier Arbeiderpartiet. På Sametinget.

På Sametingets plenum denne uken presterte Ronny Wilhelmsen, sametingsrepresentant å si at vi ikke måtte være kritiske til Kystfiskesaken som vi behandlet i plenum før sommeren. Som kjent så var det et delt Sameting, hvor flertallet med Arbeiderpartiet, Arja, Samer bosatt i Sør- Norge, Nordkalottfolket og Åarjel Saemien Gielh forhandlet bort de sjøsamiske rettighetene og godkjente en dårlig avtale med regjeringa.

Vi er kritiske til den avtalen, og det har vi vært tydelige på, og kommer også til å fortsette å være tydelige på. Men Ronny Wilhelmsen fra Ap ble tydeligvis lei av det hele, og presterte å si på talerstolen at vi måtte slutte å være kritiske og at vi må ha tiltro til Stortinget som skal behandle saken. For dersom vi er kritiske, så kan vi få medieoppslag som igjen kan føre til negative strømninger mot samer og det samiske samfunn.

Kort sagt: Hold kjeft, ellers så kommer det mange negative forestilling av samer, og det nører opp under ekstreme grupperinger, og da er det deres ansvar.

Jeg er mildest talt sjokkert at han i det hele tatt kan mene noe slik. Er det slik den er den «dialogen» som Ap hele tiden snakker om. Eller er det slik at den gjelder kun dialog med EDL som presidenten tar til orde for , og ikke andre samiske samfunnsengasjerte?

Jeg er fristet til å tro at det er et vikarierende argument. At egentlig så er Same- Ap enige med oss, og at har oppdaget at vedtaket de gjorde i kystfiskeutvalget var en brøler. Alternativt kjenner de partipisken helt fra hovedstaden, eventuelt at man har ambisjoner om høyere posisjoner i partiet.

Men å kneble det samiske samfunn er å gå langt over streken. For dette handler ikke bare om vi i NSR som er kritiske til hvordan kystfiskesaken endte, men aller mest handler det om det samiske samfunn og kystbefolkningen selv. Skal de også holde kjeft?

Mens vi venter på Olli…

Nå er vi på Sametinget igjen, og periodens viktigste sak står på sakskartet, nemlig retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Kort sagt kystfiskeutvalget. Eller  anerkjennelse av sjøsamiske rettigheter.

De fleste på Sametinget er nok enige i at resultatet av konsultasjonene mellom Sametinget og Regjeringa ikke er godt nok, men vi er uenige i strategien. Så klart har sjøsamer historiske rettigheter til fisken i havet. Disse må anerkjennes. Regjeringa  sier blankt nei til å anerkjenne disse rettighetene, men vil gjerne gi noen rettigheter. Problemet er bare at om man får noen rettigheter, så kan man miste dem rundt neste sving. Dessuten så kan man jo ikke få rettigheter man allerede har.

Men vi på Sametinget er ikke enige vi heller. Om vi skal si ja eller nei til avtalen mellom Sametingsrådet og Regjeringa. NSR sier nei. De andre sier ja.  Fremskrittspartiet er vel kanskje ikke enige med noen av oss da. Egil Olli og resten av flertallet har kalt det hele en seier for sjøsamiske rettigheter. Sist på permanent forum i New York. I det siste har seiersrusen stilnet.

Egentlig syntes jeg det var litt pinlig. Pinlig fordi vi alle vet jo at detslettes ikke er en seier. Resultatet er jo langt under folkerettslig minstestandard. Dessuten er det jo også litt pinlig fordi vi alle vet at Egil Olli og fiskeriministeren egentlig er to sider av samme sak, nemlig Arbeiderpartiet. Og da er det jo lett å ikke stole på at presidenten klarer å stå i mot partipisken. For hadde han egentlig vært så positiv om fiskeriministeren var fra Høyre?

Nå er det jo slik at det ikke er bare Arbeiderpartiet som har lovprist denne avtalen, og ment at det er smart å godkjenne den. Rådsmedlemmet fra Árja, Laila Susanne Vars mener det vil være vanskelig å jobbe videre med sjøsamiske rettigheter dersom sametingets plenum sier nei til avtalen. Hun er jo jurist og greier, men spørsmålet er jo om hennes egne kompanjonger er enige med henne.

NSR sier nei til avtalen. Fordi en slik godkjenning kan ødelegge for eventuelle framtidige prosesser i internasjonale organer for å sikre sjøsamiske rettigheter. Dessuten så er det  naivt å tro at et samtykke fra Sametinget ikke vil bli brukt av Regjeringen til å avvise framtidige krav fra Sametingets side.

Vi går gjerne for å utsette saken. Det har vi allerede foreslått underkomitemøtene- uten gehør fra flertallet. Ved utsettelse vil vi kanskje få konsekvensutredet de ulike forslagene. Samt få enda mer informasjon. Saken er for viktig til at den skal hastverksbehandles. Det skal uansett tidligst opp i Stortinget neste år.

Nå har Egil Olli innkalt til gruppeledermøte her på Sametinget. Hva vil han gjøre da? Vil han kanskje støtte NSR sitt forslag? Eller foreslå å utsette saken?

Den som venter får se….

Gruppemøte på Sametinget. Vi vil sikre anerkjennelse av sjøsamiske rettigheter.