Takk for tilliten!

Det er sant!  Velgerne ville ha oss alle tre på Sametinget; Anita, Tor Gunnar og meg. Opptellinga er endelig ferdig.  NSR fikk 3 av 6 mandater i Sør- Norge valgkrets og vi fikk 33,7% av stemmene. Valgdeltakelsen er økt! Hurra! Det er fantastisk. Jeg gleder meg til fire nye år! Med en bra NSR-gruppe, og andre trivelige folk. Tusen tusen takk for tilliten. Nå starter arbeidet.

NSR har gjort et godt valg og vi er størst på Sametinget, og jeg håper vi klarer å danne et flertall og et Sametingsråd.

Aller først skal jeg prøve å få sydd meg ny kofte til åpninga om knappe fire uker. Lurer på om jeg skal gå for blå kofte denne gang…

Image

Vi fikk Tor Gunnar med oss til Sametinget! Hurra!

 

Advertisements

Ingen tid å miste!

Jeg har blogget om demens på NRK Sápmi sin valgblogg.

I år har Nasjonalforeningen for folkehelsen fått TV-aksjonen for arbeidet de gjør med demens. Jeg håper vi med det også får satt fokus på samiske demente og utfordringene som de og deres familier møter. Det er en tøff sykdom å bli berørt av.

Hele det samiske samfunnet har ansvar for å ta tak i dette, ikke minst vi politikere. Vi har ingen tid å miste!

Ingen tid å miste

Samisk språksenter i Oslo

Det er på høy tid å få opprettet et samisk språksenter i hovedstaden vår. Et språk- og kultursenter i Oslo vil være en vinn-vinn-situasjon, som både vil komme de samiske Osloborgerne til gode, samt kunne fungere som et informasjonssenter og utstillingsvindu for samisk kultur.

Jeg fremmet derfor dette som ny sak på Sametinget under plenum før jul. Responsen fra Sametingsrådet kommer nå på neste plenum i slutten av februar.  Avisa Ságat er enig med meg.

Hvor mange samer som bor i Oslo og områdene rundt er uklart, men vi vet at det er snakk om et betydelig antall. En trend som underbygger denne påstanden kan man lese av utviklingen til samemanntallet. Før høstens valg kan vi se at valgkretsen Sør-Norge, hvor Oslo har den klart største andelen samer, er den som øker med flest innskrevne. Kretsen får i neste periode hele to nye mandater inn på tinget. Man kan ikke overse at en sjettedel av sametingets velgere bor i Sør-Norge, og både det samiske samfunnet, samt de ansvarlige kommunene, har et ansvar for å legge til rette for både samiskundervisning og andre offentlige tilbud på samisk.

Derfor mener jeg at et samisk språksenter i Oslo er på sin plass. De samiske språksentrene er en suksesshistorie som det var viktig for NSR å få gjennomslag for. Det finnes mange gode eksempler på hvordan språksentrene kan fungere som viktige samarbeidspartnere for skoler og andre aktører. Jeg ser for meg at det bygges et tett samarbeid mellom et språksenter i Oslo og kommunene i Oslo og Akershus, som vil garantere at det finnes både språklig og kulturell kompetanse til benyttelse i undervisning og andre offentlige tilbud.

Jeg mener at det eksisterende Samisk Hus i Oslo er et ypperlig utgangspunkt for et slikt språksenter, og vil være det mest naturlige utgangspunktet. Det er på tide at Sametinget tar situasjonen til samer i Osloområdet seriøst og bidrar med å legge til rette for en slik satsning. Dette vil jeg arbeide hardt for.

6. februar

6. februar – som for meg nå er blitt et begrep på linje med 17. mai. Det er et godt tegn.

I fjor blogget jeg om at vi samer egentlig bare har adoptert majoritetssamfunnets symboler og laget vår egen versjon. Flagg. Folkedag/nasjonaldag. I år konkluderer jeg med at det rett og slett var genialt. Sånt blir man nemlig synlig av. Ved å heve seg selv på samme måte som de andre, På et språk som forstås. Det er mye positivt med dagen:

  • man får satt samiske saker og temaer på dagsordenen
  • vi møtes
  • vi feirer oss selv
  • vi får mye POSITIV medieoppmerksomhet, noe som slettes ikke er noen selvfølge (jeg hadde selv en hyggelig prat med NRK Møre og Romsdal)
  • den bidrar med folkeopplysning til øvrig befolkning

Selv var jeg på jobb. Jobben min har relativt høyt andel samer til Vestlandet å være. Vi hengte opp flagg og jeg kjente aktivistKirsti komme smygende inn under huden igjen. Deilig! Så tok jeg kofta på og underviste våre nye medborgere om samer. Om kofter, område, næringer, Sametinget, språk, medier. Og musikk så klart. Mari Boine. Vajas. Adjagas. Tradisjonell joik. Sånt som er lett tilgjengelig på YouTube. «Det er som i Afrika». «Det er som i Somalia». Smil i øynene. Tårer i øynene. Jeg ble hilst med «Buorre Beaivi» en gang jeg møtte flyktningene. Norsk- og samfunnsfagundervisningen for innvandrere inkluderer 6. februar og samer også.

Jeg var i Molde sentrum på ettermiddag og kveld, med kofte på og flagg i sekken. Da møter man folk som gjerne spanderer te og wienerbrød på Kafe Kurt på Plassen (jazzhuset) før man møter searvien(sameforeningen) sin til middag.

En god dag!

Det flagges i Molde. Dette er fra 6.februar i 2010.

Det flagges i Molde. Dette er fra 6.februar i 2010.

Kollektivet

Idag savner jeg kollektivet. Som jeg bodde i et halvt års tid fordi jeg måtte flytte fra en annen hybel, og fordi jeg var for treg med å finne meg en ny. Jeg savner kollektivet, hvor jeg egentlig først og fremst var kjærest. Det kollektivet hvor jeg sjenert banka på døra en sommerdag i juni 2005. Ikke visste jeg da hva det ville bety for meg, og hva det allerede hadde betydd for mange andre. Det  samme kollektivet som lærte Malin om Dagsrevyen. Det kollektivet lærte meg var at kjærligheten virkelig er størst. For alle. Og at det krever handlinger deretter. Kollektivet til Norges kristelige studentforbund, også kalt Forbundet.

Her er det plass til alle, her er ei åpen dør. Her får du komme inn. Her er smil og godt humør. (En av sangene barnekoret i Bud synger)

Gjestfrihet har jeg lært hjemme, kjærlighet og omsorg også. Bare for å ha det sagt. Hjemme var det åpent hus og vi levde et helt normalt familieliv.  I kollektivet var det også åpent.  Der var for det meste studenter. Og alltid gjester.  Kanskje jeg kjente igjen gjestfriheten jeg selv hadde vokst opp med? Jeg selv konkluderte med at Forbundet og læstadianerungdom var en god kombinasjon. Teologien er nok noe forskjellig, men noe var det der som fenget meg… Kanskje var det kulturen? Friheten? At det var så avslappet? Kanskje var det rett og slett kombinasjonen Forbundet og ung samisk kvinne? For visst hadde Forbundet en samisk historie. Det var jo der sultestreikerne bodde noen tiår tidligere.

Kollektivet: En rekke engasjerte mennesker som kjemper for rettferdighet.  Da jeg var der, var det ureturnerbare asysøkere. Det var kamp for rettigheter til homofile, lesbiske og mennesker med transkjønna identitet. Før jeg kom var sameflagget på plass, da det stormet om man virkelig kunne bruke samisk flagg 17.mai i Oslo.

Jeg trådte inn der for første gang midtsommers. I hvite sommersko og ny blåturkis sommerkjole, sjenert og forelska i en krølltopp. Jeg følte meg veldig velkommen og hjemme.

Så kunne jeg den høsten feire min første valgseier der, som nyvalgt sametingsrepresentant.

Vi står sammen!

Et stort flertall i Sametinget står sammen for å sikre de historiske rettighetene til fiske. Vi i NSR fikk gjennomslag til å vedta en uttaelse om dette. Det er vi glade for. Uttalelsen ble vedtatt, mot Frp sine stemmer, noe som selvsagt ikke er overraskende. Det som er viktig er at vi nå har en felles uttalelse som vi kan ta med til Stortinget. De skal nå behandle  lovproporsisjonen ( St.prop. 70L endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksliven (kystfiskeutvalget) i løpet av våren.

Her er vedtaket i sin helhet:

Sametinget viser til Prop 70 L, og vil understreke at Sametinget og Regjeringen i konsultasjonsprosessen har konstatert at det ikke foreligger enighet mellom Sametinget og Regjeringen når det gjelder fortolkningen av rettsgrunnlagene for samer og andres rett til fiske i sjøsamiske områder.

Sametinget finner det påkrevd å knytte noen supplerende kommentarer til dette:

Sametinget konstaterer at samene har etablert rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære samiske områder.

Når det gjelder historiske rettigheter slår Sametinget fast at disse eksisterer, og alltid har eksistert på bakgrunn av bosetning og bruk ved kysten i uminnelige tider. Samer og andre bosatt ved kysten har slike rettigheter på grunnlag av alders tids bruk og lokale sedvanerettigheter. Dette er et uomtvistelig faktum. Sametinget vil også vise til at proposisjonen ikke innholder noen vurderinger knyttet til eldre lovgivning. Som eksempel fastslår Lappekodisillen fra 1751 og Jordutvisningsresolusjonen fra 1775 Finnmarkingenes førsterett til fiske. Sametinget viser også til at Norge i Haag-dommen ga klart utrykk for at det eksisterer lokale tinglige rettigheter for befolkningen. Dette er i liten grad fulgt opp i regjeringens proposisjon.

Sametinget understreker at ingen del av de lovmessige grep og øvrige tiltak som Sametingets plenum har gitt sin tilslutning til griper inn i eller reduserer disse etablerte historiske rettigheter.

Sametinget vil derfor arbeide for en anerkjennelse av historiske rettigheter til fiske for fjord og kystbefolkningen i samiske områder. En slik anerkjennelse av fjord og kystbefolkningens sedvanemessige bruk vil bidra til at kommende generasjoner sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder.

Sametinget vil i tillegg påpeke at også folkerettens regler om urfolk og minoriteter på selvstendig grunnlag gir rett til fiske.