Takk for tilliten!

Det er sant!  Velgerne ville ha oss alle tre på Sametinget; Anita, Tor Gunnar og meg. Opptellinga er endelig ferdig.  NSR fikk 3 av 6 mandater i Sør- Norge valgkrets og vi fikk 33,7% av stemmene. Valgdeltakelsen er økt! Hurra! Det er fantastisk. Jeg gleder meg til fire nye år! Med en bra NSR-gruppe, og andre trivelige folk. Tusen tusen takk for tilliten. Nå starter arbeidet.

NSR har gjort et godt valg og vi er størst på Sametinget, og jeg håper vi klarer å danne et flertall og et Sametingsråd.

Aller først skal jeg prøve å få sydd meg ny kofte til åpninga om knappe fire uker. Lurer på om jeg skal gå for blå kofte denne gang…

Image

Vi fikk Tor Gunnar med oss til Sametinget! Hurra!

 

Studentliv

Visste dere at lykken for en mastergradsstudent er stabburstrappa på prestegården? Med jordbær, solkrem og gjennomgang av oppgave.

En uke igjen, og jeg kan ta ferie på ordentlig!

Typisk at jeg ikke skjønte hvor heldig jeg var da jeg var student på heltid. Det skjønner jeg veldig godt nå. Når jeg er flyktningkonsulent på heltid. Så politiker. Og deretter student.

Derfor var lykken å få ferie fra heltidsjobb, og kunne bare være student. Men jeg var ikke akkurat lykkelig da jeg skjønte jeg måtte droppe både festival og bryllup.

Visste dere at læstadianske brev er et av verdens mest spennende tema? Jeg kan snakke om dette i timesvis. Og få adrenalinkick når jeg finner ut noe nytt etter å ha studert samme brev for tiende gang, og markert ulike tema med ulike farger. Ser ut som regnbuebrev. Det er små lykkefølelser som trengs innimellom. Mest av alt er det frustrasjoner og lengsel etter ferie.

Jada, jeg får med meg hva som skjer ellers rundt omkring. Har sett omtrent alle bilder fra Markameannu og eventyrbryllup på Hamarøy. Og jeg blir opprørt over det som skjedde i Kallak. Ja jeg leser aviser og har lyst å skrive noe om selvbestemmelse. Jeg ser at resten av NSR-gjengen er aktive, så jeg får komme sterkere tilbake om en drøy uke.

Jeg skal nyte sola på stabburstrappa. Det skjer ikke så ofte for jeg er mest innendørs. Noe som betyr at jeg må se langt etter å være lekker sommerbrun til valgkampen. Jaja. Det er forhåpentligvis innholdet i det man sier som betyr mest.

Sa jeg at noen nevnte at folk flest ikke er så opptatt av læstadianske brev? Nei, det kan jeg ikke helt skjønne er mulig…

20130730-165305.jpg

Samisk språksenter i Oslo

Det er på høy tid å få opprettet et samisk språksenter i hovedstaden vår. Et språk- og kultursenter i Oslo vil være en vinn-vinn-situasjon, som både vil komme de samiske Osloborgerne til gode, samt kunne fungere som et informasjonssenter og utstillingsvindu for samisk kultur.

Jeg fremmet derfor dette som ny sak på Sametinget under plenum før jul. Responsen fra Sametingsrådet kommer nå på neste plenum i slutten av februar.  Avisa Ságat er enig med meg.

Hvor mange samer som bor i Oslo og områdene rundt er uklart, men vi vet at det er snakk om et betydelig antall. En trend som underbygger denne påstanden kan man lese av utviklingen til samemanntallet. Før høstens valg kan vi se at valgkretsen Sør-Norge, hvor Oslo har den klart største andelen samer, er den som øker med flest innskrevne. Kretsen får i neste periode hele to nye mandater inn på tinget. Man kan ikke overse at en sjettedel av sametingets velgere bor i Sør-Norge, og både det samiske samfunnet, samt de ansvarlige kommunene, har et ansvar for å legge til rette for både samiskundervisning og andre offentlige tilbud på samisk.

Derfor mener jeg at et samisk språksenter i Oslo er på sin plass. De samiske språksentrene er en suksesshistorie som det var viktig for NSR å få gjennomslag for. Det finnes mange gode eksempler på hvordan språksentrene kan fungere som viktige samarbeidspartnere for skoler og andre aktører. Jeg ser for meg at det bygges et tett samarbeid mellom et språksenter i Oslo og kommunene i Oslo og Akershus, som vil garantere at det finnes både språklig og kulturell kompetanse til benyttelse i undervisning og andre offentlige tilbud.

Jeg mener at det eksisterende Samisk Hus i Oslo er et ypperlig utgangspunkt for et slikt språksenter, og vil være det mest naturlige utgangspunktet. Det er på tide at Sametinget tar situasjonen til samer i Osloområdet seriøst og bidrar med å legge til rette for en slik satsning. Dette vil jeg arbeide hardt for.

De vi ikke snakker om

Nå er statsråd Inga Marte Thorkildsen i hardt vær fordi hun engasjerte seg i en enkeltsak. Dette var i høst før hun ble statsråd. Selv er hun i ettertid ikke tydelig på nå om det var lurt eller ikke lurt. Ikke kjenner jeg saken godt nok til å bedømme det hele. Det er faktisk forskjell om hun ringte som stortingsrepresentant eller som venn av familien. Jeg hadde ringt hadde det vært mine venner. Så klart. Det ville vel alle?

Vi politikere blir ofte drevet av personlig engasjement, og slik skal det vel være. Det kan av og til slå litt feil. På flere måter. Det kommer blant annet på hvilke saker dette dreier seg om.

Det som bekymrer meg er ikke alle disse enkeltpersonene som får en politiker som talerør. Det er sikkert vel og bra, personen(e) får en stemme, saken blir kanskje løst, politikeren får cred. Kanskje endres til og med systemet. Ofte ser vi at enkeltpersoner blir ansikt på et eller flere systemsvikt, eventuelt også som direkte berørte av politikernes handlinger.  Konkrete eksempler har vi sett nå i vinter, som debatten om asylbarna her i Norge.

Hva så med alle de som ikke får en stemme? Hva med de som ingen vil snakke om? Som politikerne ikke vil engasjere seg i. Som har skjebner, kanskje verre enn de vi faktisk snakker om. Som må ta til takke med det systemet og samfunnet tilbyr. Eventuelt ikke tilbyr. Det er ikke alle som har samme mulighet til å få førstesideoppslag i VG mens de kjemper for saken sin. Ei heller fakkeltog.

Det er mange skjebner . Når noen velges, så er det noen som ikke velges.

Angrep beste forsvar?

–         I allefall kan angrep være den enkleste måten å forsvare seg på.

Sjøsamiske rettigheter har vært tema på Sametinget i det siste. Håndteringen og signalene fra Sametingets posisjon er mildt sagt forvirrende, uklare og oppsiktsvekkende.

Bakgrunnen er at Kystfiskeutvalgets innstilling om samiske rettigheter til fiske. Avtalen mellom Sametinget og regjeringen  ble vedtatt på Sametinget juni 2011 , med et knapt flertall. NSR stemte i mot, fordi vi ikke kunne akseptere en slik dårlig avtale som ikke ville sikre våre historiske rettigheter.

Nå har regjeringen kommet med en lovproposisjon, hvor de sier at samer ikke har historisk rett til fiske. Det er et dårlig arbeid mener NSR. Sametingspresidenten lovpriste forslaget. NSR er kritiske, både til regjering og sametingspresident, og NSR vil at Sametingets plenum skal behandle saken.

Her begynner virrvarret!

Egil Olli lovpriser forslaget. På Sametingets plenum snakket han om at vi må får på plass historiske rettigheter. Rådsmedlem Laila Susanne Vars snakker bare om historiske rettigheter og hvor viktig det med samarbeid overfor stortingskomiteen for å endre dette. Hun aner et håp og inviterer til samarbeid.

NSR vil behandle saken på Sametinget, posisjonen mener det ikke er nødvendig. Jeg tror nemlig Stortinget forholder seg til plenumsvedtak, og ikke medieutspill fra sametingsrepresentanter. Jeg tror Stortinget forholder seg til faktiske vedtak, og vedtaket er at avtalen er godkjent. Mot NSRs stemme. Noe annet vedtak finnes ikke. Hva skal stortingskomiteen tro på?

Den mest underlige seansen kom under debatten om sametingsrådets beretning på Sametinget idag. Der angrep flere Arbeiderpartirepresentanter NSR, og inisuerte at NSR er det egentlige problemet.

Angrep er ofte den enkleste måten å forsvare seg på.

Vel, angrep kan være det letteste forsvar, og jeg kan forstå at de er pinlig berørte over at de ikke har nådd fram i sin egen regjering. Jeg kan forstå de er flaue. Men hvorfor ikke innrømme det da? Hvorfor ikke ta opp kampen mot sine egne? Hvorfor angripe NSR? De sier jo de vil ha NSR med til Stortinget og at det er viktig med samarbeid? Så tar de i neste omgang og angriper NSR. Underlig.

På den andre siden så er det jo en sjanse for at de faktisk mener det de sier. Da er det ikke annet enn å beklage overfor det samiske folket. At samiske rettigheter er i hendene på folk med slike holdninger, at man skal si ja og ja og ja, for da ordner nemlig alt seg, det er svært svært skremmende. Arbeiderpartirepresentanter sier vi må si ja til proporsisjonen, uten noe som helst forbehold. Det vil si å være enig med regjeringen i at vi ikke har historiske rettigheter til fiske.  Dersom det er dette er den egentlige holdningen til posisjonen, så er vi alle ført bak lyset.

Vel, det er kanskje derfor Árjas Laila Susanne Vars prøver å redde alle stumper. For egentlig vet vi ikke helt hva de mener, og hvor de vil. Signalene er så forskjellig.

Blir du forvirret? Jeg også.

Hvor skal dette ende? Det må gudene vite.