Samisk språksenter i Oslo

Det er på høy tid å få opprettet et samisk språksenter i hovedstaden vår. Et språk- og kultursenter i Oslo vil være en vinn-vinn-situasjon, som både vil komme de samiske Osloborgerne til gode, samt kunne fungere som et informasjonssenter og utstillingsvindu for samisk kultur.

Jeg fremmet derfor dette som ny sak på Sametinget under plenum før jul. Responsen fra Sametingsrådet kommer nå på neste plenum i slutten av februar.  Avisa Ságat er enig med meg.

Hvor mange samer som bor i Oslo og områdene rundt er uklart, men vi vet at det er snakk om et betydelig antall. En trend som underbygger denne påstanden kan man lese av utviklingen til samemanntallet. Før høstens valg kan vi se at valgkretsen Sør-Norge, hvor Oslo har den klart største andelen samer, er den som øker med flest innskrevne. Kretsen får i neste periode hele to nye mandater inn på tinget. Man kan ikke overse at en sjettedel av sametingets velgere bor i Sør-Norge, og både det samiske samfunnet, samt de ansvarlige kommunene, har et ansvar for å legge til rette for både samiskundervisning og andre offentlige tilbud på samisk.

Derfor mener jeg at et samisk språksenter i Oslo er på sin plass. De samiske språksentrene er en suksesshistorie som det var viktig for NSR å få gjennomslag for. Det finnes mange gode eksempler på hvordan språksentrene kan fungere som viktige samarbeidspartnere for skoler og andre aktører. Jeg ser for meg at det bygges et tett samarbeid mellom et språksenter i Oslo og kommunene i Oslo og Akershus, som vil garantere at det finnes både språklig og kulturell kompetanse til benyttelse i undervisning og andre offentlige tilbud.

Jeg mener at det eksisterende Samisk Hus i Oslo er et ypperlig utgangspunkt for et slikt språksenter, og vil være det mest naturlige utgangspunktet. Det er på tide at Sametinget tar situasjonen til samer i Osloområdet seriøst og bidrar med å legge til rette for en slik satsning. Dette vil jeg arbeide hardt for.

Advertisements

Samisk tolk- på eit telefonnummer!

Samisk tolk! Eit stadig tilbakevendande tema, og ikkje minst mangelvare. Samisk tolk, og ja tolkar generelt er viktige for å få eit velfungerande samfunn. Vi meiner at alle samar skal kunne snakke samisk hos legen. Difor er tolk så viktig.

Idag finst det ingen organisert samisk tolketjenste som kan tjene heile Sápmi. Vi er bekymra for at samiske brukarar ikkje får nødvendig tolkehjelp.  Derfor vil vi at det skal etablerast ein samisk tolkesentral med eit telefonnummer, som og garanterar kvalitetsmessig samisk tolking. Det er viktig at ein kan få tak i tolkehjelp uansett kvar ein er.

Så klart er det aller beste med ein tolk som er fysisk tilstede, som og kan få med seg kroppsspråk. Men det er ikkje bestandig mogleg sidan vi samar bur overalt, og sidan det ikkje akkurat er for mange samiske tolkar. Telefontolking kan difor og vere eit godt alternativ.

Eg har sjøl brukt mykje telefontolking. Eg har ein gong jobba på asylmottak, kor vi fekk bebuarar frå heile verda. Vi brukte mykje tolk i samtalar med dei. Og ja, eg synst det var bra å kunne ringe eit telefonnumer, og vips hadde eg skaffa tolk til neste dag, uansett på kva slags språk det var.

Det bør og være mogleg å få til med samisk. For mange gongar er telefontolking eit godt alternativ. Ja, og kanskje  einaste alternativ. Lisbeth Somby og NSR fremma denne saken på Sametinget no i juni. Så får vi no sjå kva sametingsrådet sei om det….

Levende skular – levende bygder

Skulen i Musken er no historie. (Bilete henta frå nrk.no)



Om nokon synst det manglar engasjement på grasrota, så er det berre å foreslå at ein eller annen skule skal leggjast ned. Då kan ein garantere at folk flest sprett opp ifrå godstolen og er kampklare.



Nåde dei politikane som fjerner skulen! I allefall om dei gjer det rett før eit val.



Skolestruktur engasjerer. Også på Sametinget. Nå- idag skal vi debattere om grendeskular i samiske områder, og eg regne med en debatt med engasjerte samepolitikarar. Heime – i Bud er folk også kampklare. Der har nokon foreslått å fjerne ungdomsskulen fra bygda.



Eg har tenkt litt på kvifor skule i lokalmiljøet er så viktig for folk. Andre og alternative skular er jo som regel ikkje sååå langt unna, så reisevei vil i mange tilfeller ikkje bli alt for lang. Så kva er då så farleg med å legge ned små grendeskuler?



Ein skule oppfattes ofte som å vere sjølve livsnerven i bygdene. Å leggje ned skoler, kan vere det samme som å leggje ned bygder. Ja, og sterke, livskraftige og vitale bygder vil vi jo ha. Skolepolitikk er sånn sett på mange måter det samme som distriktspolitikk. Båndene mellom skular og lokalsamfunn er sterkt. Kanskje sterkare i bygder enn i byer?



I skulenedleggjingsdebattar vert ein ofte møtt med ulike påstandar som ”Jo, men elevane treng å kome til større skuler fordi dei må få meir sosial trening”. ”Jo, men det er jo så mykje betre læringsmijø på større skular”. ”Lærarane vil få større fagmiljø- noko som vil påvirke læringsmiljøet”. Slike påstandar opplever eg at ofte er henta ut ifra lause lufta. Det rører også ved nokre tema som i såfall må debatterast grundigare.



Ja, for kva er eit godt læringsmiljø? Vil lærarane eigentleg få betre fagmiljø? Eller er det mogleg å nå dette på anna vis? Kva for rolle har kontakten mellom lærar og elev? Vert det betre med flere eller færre elevar per lærar? Kva for samfunnsmessige konsekvenser får det om skulen vert borte? Kva vil det seie for enkeltelevar?

Eg trur på nærmiljøskulen. Eg trur på nærleik mellom elevar og lærarar.



Nedlegging av skular i samiske områder meiner eg er spesielt sårbart. Slike skular har ofte opparbeidd seg ein kompetanse på samisk språk og kulturopplæring, som vil forsvinne om skulen leggjast ned. Eg trur ikkje det er så enkelt at dette berre førast videre til neste skule. Den kompetansen som jo er i skulen er jo ofte også tett knytta til lokalmiljøet rundt skulen. Derfor kan ofte nedleggjing av skuler i samiske grender få større konsekvensar for samiske språk og kulturar enn ein liker å tru.

sabme.no

Jeg synes det nå er på tide at vi får en internettportal hvor all offentlig informasjon i Sábme samles. Derfor foreslår jeg det som ny sak på Sametingets plenumssamling i morgen.Jeg mener at Sametinget nå må ta initiativ til opprettelse av en slik informasjonsportal.

En slik nettportal vil være en veiviser inn i det samiske samfunn, både når det gjelder språk, utdanning, næring og kultur. Nettportalen må inneholde informasjon om alle rettigheter samer har. Eksempler på dette er retten til opplæring i og på samisk, muligheter for samisk barnehage, muligheter for tolk i helsetjenester med mer. Det vil være nyttig å samle all denne informasjonen på et sted.

Nettportalen kan også inneholde en funksjon hvor man sende inn spørsmål og få svar. Det er viktig at nettportalen tilrettelegges både for ungdom og eldre, og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kanskje kan portalens navn være sabme.no?

Elsa Laula Renberg

samepolitiker. samekvinne. organisator. yrkeskvinne. mor. kone…

skrev «infør lif och død»
stiftet første samiske kvinneforening
initierte til det første samiske landsmøtet 6.februar 1917

hun er mitt forbilde. vi må nå hedre henne. vå må bli kjent med henne

Nå må hennes fødselsdag- 29.november blir en offisiell flaggdag i hele Sápmi. Det lar seg lett gjøre; ved et vedtak i Sametingets plenum så er det i boks på norsk side, og deretter må saken tas med til Samisk Parlamentarisk Råd for å få dagen til flaggdag i hele Sámi. Jeg fremmet denne saken på plenum sist uke, så nå er saken i Sametingsrådets hender.

Elsa Laula Renberg kjempet hele sitt liv for samiske rettigheter. I hennes politiske manifest «Inför lif och död» tar hun opp datidens aktuelle problemstillinger, som også viser seg å være aktuelle idag. Hun skrev blant annet om retten til samisk undervisning, retten til reinbeiteland og også om holdninger til / stereotyper av samer. Verket oversettes nå til nord,- sør,- og lulesamisk, men for den som ikke vil vente på det, så er det mulig å låne- sjekk Bibsys.

Samiske flaggdager i Norge idag:
6. februar Samenes nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.
02. mars Sametinget i Finland ble opprettet (1996).
25. mars Marimesse. Marias budskapsdag. En tradisjonell samisk merkedag.
24. juni Midtsommer. Sankthansdagen. En tradisjonell samisk merkedag.
9. august FNs internasjonale urfolksdag. 1
5. august Dagen da sameflagget ble godkjent (1986).
18. august Samerådet ble stiftet (1956).
26. august Sametinget i Sverige ble opprettet (1993).
9. oktober Sametinget i Norge ble åpnet (1989).
9. november Sameparlamentet i Finland ble opprettet (1973).
15. november Isak Sabas fødselsdag. (født 15.11.1875 i Nesseby)

Samisk barnehage med norske barn?

Denne saken fremmet jeg på Sametingets plenum idag 26. februar 2007, og fikk god respons fra andre. Så da er det bare å følge med om Sametingsrådet tar tak i saken!


Samisk barnehagetilbud i Oslo og omegn.

Samisk barnehage i Oslo er det eneste samiske barnehagetilbudet i hele Sør- Norge. Samiske barn fra Oslos nabokommuner har ikke anledning til å søke barnehageplass i Oslo kommune selv om samisk barnehage har ledige plasser. Konsekvensen av det blir at den samiske barnehagen må fylle ledige plasser med ikke-samiske barn. En annen konsekvens er at barn som nå har plass i barnehagen og bor utenfor Oslo kommune, fratas plassen i barnehagen.

Barnehagens målsetting er at samiske barn også utenfor samisk kjerneområder skal ha mulighet til å ivareta og videreutvikle samisk språk- og kultur. Samisk barnehage i Oslo vil være med på å styrke barnas identitet og tilhørighet til det samiske miljø, samfunn og levemåte, og forene dette med barnas miljø i byen.

NSR sametingsgruppe mener det er uakseptabelt at en samisk barnehage fylles opp med ikke- samiske barn. NSR påpeker at alle kommuner skal legge forholdene til rett for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og kultur i den enkelte barnehage.

Fylkesgrenser og kommunegrenser er ofte til hinder for utvikling i det samiske samfunn. NSR mener at samisk barnehage i Oslo må bli barnehage for Oslo og omegn. Det må være mulig å finne en løsning hvor de andre kommunene kan “kjøpe” plasser fra Oslo kommune

NSR forventer at Sametingsrådet går i dialog med Oslo kommune og omliggende kommuner for snarest mulig å få en løsning på dette.