Ta natta tilbake?

Overfallsvoldtekter i Oslo. Igjen.
Demonstrasjon om at vi nå må ta natta tilbake. Igjen.
Budskapet er det samme. Kvinner skal kunne gå alene hjem uten å bli voldtatt.

Så klart er jeg enig. Hvem er vel ikke det?

Men jeg går ikke alene hjem i Oslo. Fordi jeg rett og slett ikke tør.

Det samme skjedde for noen år siden. Det var mange voldtekter i oslobyen. Jeg var student, og bodde i verdens beste hybel midt i hjertet av Grünerløkka. Midt i området hvor de fleste voldtektene skjedde. Jeg våknet til nyheter om morgenen om nye voldtekter, og så vinduet mitt på nyhetene.

Jeg ble ikke veldig skremt, men jeg tok mine forhåndsregler. Og jeg deltok ikke på demonstrasjonen som den gang gikk på løkka. Jeg var derimot provosert over budskapet om at vi burde gå alene hjem fordi det er vår rett å gå hjem alene.

Jeg gikk ikke hjem alene, selv om jeg er enig i prinsippet. Konsekvensene av en voldtekt er alt for store i forhold til prinsippet om å gå alene hjem. Den sjansen var og er ikke verd å ta.

Men er det vi kvinner som skal ta risikoen og konsekvensene alene? Nei, nå får gutta trå til og følge oss hjem. Eller gi oss gratis taxi.

Men for for all del , gå ikke alene hjem, og ta med venninna di!

Lyst på ei kone?

Kompisen min fikk tilbud om ei kone her om dagen. Fra Thailand.

Han sa ikke noe om han kunne få velge henne selv. Muligens kunne han få se bilder av ulike alternativer, men kjenner jeg han rett ble han nok for overrumplet til å spørre etter bilder.

Om han betalte  nitten – 19- tusen kroner, skulle han få ei kone, som en annen  direkteimport fra Thailand. Med tre måneders reklamasjonsrett. Ja, for ble han misfornøyd så var det bare å sende henne i retur, så skulle det komme en ny. Han måtte riktignok betale flybillett i tillegg da. Men det kan da vel ikke være all verden til kostnad.

Nitten tusen. Det er verdien av en kone.  Historien forteller ikke noe om kvinnene gjør dette frivillig. Den forteller at menneskeverdet og thailandske kvinner er handelsvare. Det er trist.

Det er også trist at det faktisk er et marked for dette her i landet.

Kvinne på tinget

I dag har vi markert kvinnedagen med appeller fra Sámi Nisson Forum og Norgga Saráhkka.

Og med kake. Som seg hør og bør.

Så da er det bare å kose seg, og (prøve å ) glemme alt kroppshysteriet som finnes der ute. Kaker er til for å nytes. Så får det så være med valker og hengepupper. Jeg er en smule lei dette fokuset, og de usunne kroppsidealene, selv om jeg også -såklart- blir påvirket av det.

Vet noen om bra kvinneblad som ikke har fokus på kropp, mat eller trening?

Likestilling nå til dags

Kvinner vil forsørges av mannen sin, leste vi i avisen her om dagen. Jeg ble ikke særlig overrasket. Det er ikke noen tvil om at likestilling er et arbeid som krever tålmodighet.Særlig når det virker som om vi går noen skritt tilbake. Hvorvidt vi har hatt tilbakeslag er ikke så enkelt å svare på. Man  måler jo status etter mål. Mål er ikke bare konkrete, slik som utvidede pappapermisjoner og høyere lønn til såkalte kvinneyrker jo er. Man måler jo også engasjementet og holdningene til menneskene man møter til daglig.

I de påfølgende dageene hadde jeg debatt om temaet på min facebookside, som vise seg å være noe omfattende. Stikkord var navnevalg, lønninger til såkalte kvinneyrker, valgfrihet, ja og så klart fødselspermisjon. Man kan jo også diskutere i det vide og brede hvem som eier permisjonen. Er den i utgangspunktet kvinnens? Eller barnets? Eller begges?

Jeg er sjeleglad pappaenes fødselspermisjoner utvides (neida, jeg er ikke gravid)!

Fordi jeg, en ung, relativt nygift, barnløs kvinne i fruktbar alder muligens får større muligheter på jobbmarkedet. Nå liker ikke jeg å tro at arbeidsgivere velger menn foran kvinner fordi kvinner kan bli gravide, og skal ut i svangerskapspermisjon, men jeg begynner å innse at det kan være en smule naivt å tenke slik. Det bø være en smule kleint for arbeidsgiver å spørre om graviditet på et jobbintervju. Det gir ikke akkurat så veldig god reklame akkurat. Sett fra mine øyne.

Når jeg tar opp denne problematikken, så sier gjerne jevnaldrede (som regel menn) at dette overhodet ikke er noe problem. Man spør jo ikke om sånt. Dessuten tenker ikke arbeidsgivere slikt. For de vil ha den som er mest kvalifisert. Liksom.

Det trodde jeg også. Helt til jeg kom på et jobbintervju for noen år siden.

Det var i grunn en drømmejobb. Som jeg ville ha. Jeg mente intervjuet gikk ganske bra, noe som snudde da jeg mot slutten fikk spørsmålet om jeg skulle få barn snart. Jeg var jo i rette alder. Jeg ble overrumplet. For et spørsmål. På et jobbintervju.   Så syntes jeg det hele var litt pinlig, for det er jo tross alt en privat greie.

Og hva skulle jeg svare?

Om jeg skal følge i min mors fotspor, så begynner jeg å få det travelt. Hun har nemlig sju.

Jeg var overbevist om at nå røk den jobben. Jeg hadde jo ikke akkurat svart nei. Dessuten var jeg sint fordi jeg i det hele tatt fikk spørsmålet, og følte at min arbeidskapasitet og kompetanse kunne trekkes i tvil fordi jeg nettopp var en barnløs kvinne i fruktbar alder. Men svar ble tydeligvis godkjent. Jeg fikk jobben.

Så derfor håper jeg at alle fedre tar ut all pappapermisjon(og gjerne mer til) med glede. Både for barnet, seg selv og for mor. Og for alle oss andre kvinner.

(Sånn for ordens skyld: Nå har jeg funnet en ny drømmejobb og har tenkt å bli værende der.  Spørsmål om graviditet ble ikke stilt av min nåværende arbeidsgiver.)

Kvinnefiendtlig?

Eg har i disse tider hatt tid til å lese forskjellige blad, med kvinner som målgruppe.  Henne, Det Nye, KK og så vidare. Eg har jo ikkje akkurat funne bladet som eg berre må ha med ein gong det kjem i kioskhylla. Men dei siste dagane har det vore kjekt med vekebladlesing, det står jo eit og anna nyttig der.

«Det bladet der», sa han og pekte på Det nye, «Det er mykje meir kvinnefiendtlig enn porno».
Min kjære ektemann var ikkje nådig, og meinte det måtte i søpla. Eg tenkte litt på korleis bilete eg kunne klippe ut, for det var ein kjole der med paljettar på, og eg har jo introdusert paljettar for nokre av englebarna. Det er jo så fint å kunne vise ulike måter å bruke dei på. Tenkte eg.

Men kva formidlar desse vekebladene?  Gir dei ikkje eit bilete av korleis jentar/kvinnar skal vere? Signaliserar ikkje dei at ein må sjå ut som ein modell, bruke topp moderne korrekte fine designarklede? eller sminke seg – aller helst med mineralsminke kjøpt i New York, og starte i januar med å fikse kroppen klar til bikinisesong. Dessuten er det artiklar om korleis ein skal verte ein suksessrik kvinne. Ja, og suksessrike kvinner er jo jobb i 16 timar, ser flotte ut, har toppstilling med høg lønning. Dei jobbar slettes ikkje på ein sjukeheim.

Er det kvinnefiendtlig? Eg syns mannen min har eit poeng. For utfordringa for meg og sikkert for mange andre kvinner er jo all påverknaden og all signala om korleis ein eigentleg burde vere. Og det er jo slettes ikkje slik ein er.  «Slik får eg det til» er vel ein velkjend overskrift med bilete av kvinne med nyvaska hus og nystekte bollar.

Sukk. Forventningar. Eg likar ikkje forventingar. Men er vi kvinner kanskje flinkast til å lage forventningar til kvarandre? Det Nye hadde jo en refleksjon på omtrent siste side om at alle jenter er vakre og gode nok.

Ei av mine venninner er oppteke av å ikkje slanke seg. I allefall skal ein ikkje snakke så høgt om det. Ho seier at korleis er det for tenåringane våre, når vi- dei vaksne går rundt og slanker oss heile tida- og ikke minst snakkar om slanking. Kva for førebilete er vi då? Ein kan jo ikkje forvente at ungdommar blir glade i sin eigen kropp, når vaksne ofte ikkje er det.

Som mormora mi sa til meg då eg nesten var tenåring og leste mamma sine vekeblad. «Du må ikkje tru på alt som står der Kirsti. Det er ikkje sånn det er». Så kanskje trur vi ikkje på det, men les dei- det gjer vi alikevel.

Mannen min er prest, og han har preika om at alle menn må skrive hyllestbrev til hengepuppar. Det skal eg i allefall hugse..   og kreve når den tid kjem.

Symboldebatt i bryllaupsrus

Ja, då fekk Sverige også bryllaupsdiskusjonar, sjøl om dei ikkje er i samme kaliber som til kronprinsbryllaupet i Noreg. No har kronprinsesse Victoria hissa på seg prestane.

Og eg er einig. Med prestane altså.

Kronprinsessen vil at pappa Kungen skal føre henne til alters, og det likar ikkje prestane. Fordi det så tydeleg viser at ei kvinne vert levert frå ein mann til ein annan, og nokon svenskeprestar meiner at det signaliserer at kvinnen ikkje har samme verdi som mannen.

Det er vel heller eit fåtall som tenkjer at kronprinsessen har mindre verdi enn sin kommande mann, men symbolikken er der fortsatt. Her til lands er dette visstnok ein mykje større og meir vanleg tradisjon enn i nabolandet. Bortsett frå i enkelte læstadianske og samiske kretsar, som eg vanker i. Ja skapte det ikkje litt debatt då Haakon og Mette- Marit valde å gå i lag til alters?

Eg likar ikkje symbolikken (kven gjer vel det?), og då eg sjøl var i bryllaupsrus for et par år siden var det ikkje aktuelt å ein gong spørje min far om han ville gå med meg. Eg trur forøvrig han hadde nekta. Eg likte ikkje tanken på at han skulle gje meg til ein mann, sånn værsågod, puh, endeleg at nokon andre tek over ansvaret.

Ein ting er symbolikken, ein annan ting er romantikken. Det er jo fedre som vert skuffa om dei ikkje får føre dattera til alters. Og  det er kvinner som har plagt bryllapet sidan dei var fire år. Ein skal ikkje kimse med ungpikedraumar. Ja, så klart må sjøl velje sjøl korleis dei vil feire bryllaupet. Men det skader ikkje å vere klar over symbolikken.

Med fare for å tråkke på nokons tær, draumar og illusjonar; Kvinner klarer å gå til alters sjøl. Uten pappa.

Utgått på dato?

Sametinget har fått mye skryt for at det har like mange kvinner og menn blant representantene. Det betyr ikke at Sametinget automatisk er likestilt, men det er en annen diskusjon. Det er ingen selvfølge med jevn kjønnsrepresentasjon, og slettes ikke at det også er unge representanter. Takket være bevisst strategi fra (blant annet) NSR fikk vi det til!

Denne perioden er det bra ungdomsrepresentasjon, men bare jenter. Ingen gutter! Det må vi gjøre noe med. Vi trenger unge menn/gutter på Sametinget! Hvordan skal vi få det til? Under likestillingsdebatten oppfordret Aili kvinner til å ta gjenvalg. Det viser seg nemlig at kvinner gir seg lettere i politikken enn menn.

Skal vi kvinner vike for å få unge menn inn på Sametinget? Da risikerer vi jo å få for få kvinner inn. Det er jo ikke det vi vil. Så jeg tok replikk på Aili og oppfordret «godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn».


Noen
følte seg visst truffet…