Fellesskap

Vi peser opp bakken. Barnevogna med to unger i er tung. Bakken er enda tyngre. Joda, det burde være en lett match for oss. Den ene som har vokst opp med bratte fjell. Den andre som har gått milesvis på flukt.

Midt i bakken tar vi en pust- og vi ler litt. Begge mener kanskje at kondisen kunne vært bedre, men vi sier ikke noe- ikke om det. Vi forstår hverandre på en måte, selv om det eneste språket vi har felles er kroppsspråket.

Så fortsetter vi, drar vogna oppover bakken. Ungene ler. Vi går forbi store fine eneboliger med store fine hager. Jeg får assosiasjoner til barndommen- til villaen i hovedstaden, epletrærne og skattejakten med storebror i den store fine hagen. Hun forteller om det året de ikke hadde noe sted å bo, da hun og ungene sov ute i forskjellige parker.

Kan vi noen gang forstå hverandre? Sånn fullt og helt? Vi har i allefall totalt forskjellig forutsetning og utgangspunkt.Jeg, med mitt blonde lange hår. Med mitt middelklasseliv, med utdanning og jobb, og mulighet til å reise hvor jeg vil i hele verden. Hun, som nå håper på oppholdstillatelse og mulighet til å skape en stabil og trygg fremtid for sine barn.

Joda, riktignok har jeg vokst opp som minoritet i dette landet, ja en samejente som ikke engang fikk lære sitt eget språk. Men jeg slapp å se mine foreldre bli drept, og jeg slipper å kjempe for trygg fremtid for mine potensielle barn.

Jeg, som irriterte meg over manglende nyanser i hijab- debatten. Hun, ikledd hijab, som ikke fikk med seg den debatten. Ja, og hadde hun fått den med seg, så hadde hun kanskje syntes det var en merkelig og unødvendig debatt. Våre liv er som natt og dag. Det er historier jeg kan lytte til, men aldri helt forstå.

Men håp er fortsatt håp. Latter er latter. Gråt er Gråt. En kopp te er en kopp te. For oss begge.

Månedens Helt!

Andrew er Månedens helt!

Jeg synes han er helt hver dag, og ikke bare denne måneden.

Andrew kom til Bud for mange år siden. Helt fra Birmingham, for å være kirkemusiker i nettopp Bud. Han skulle egentlig bare være i ett år, men nå er ett år blitt til atten. Det er alle buaværinger veldig glad for. Andrew er primus motor for det aller meste som rører seg av musikkliv i bygda, og vi er svært heldige som får ha en slik dyktig musiker blant oss.

Ja vi har mange hverdagshelter som står på i våre lokalsamfunn, også i Sábme!

Frivillighet i Sápmi

Det skuffer meg at spesielt visepresident Marianne Balto går til frontalangrep på NSR fordi vi har drevet og fortsatt driver samiske barnehager. Det ER en kommunal oppgave, men når kommunen ikke gjør den jobben, så tar vi ansvar. Det krever timesvis med frivillig innsats, og takken man får er kjeft kjeft kjeft. Hvorfor tar ikke visepresidenten tak i det som er problemet? At Alta kommune ikke driver samisk barnehage selv? Men hun tør vel ikke kreve noe sånt av sin partikollega; Altas ordfører Geir Ove Bakken.

Statsminister Jens Stoltenberg sa en gang, at det som gjorde han mest stolt, var all den frivillige innsatsen som gjøres i dette landet. Hans partikollegaer på Sametinget anerkjenner dessverre ikke all den frivillige innsatsen som gjøres i Sápmi.

Det skuffer meg.

www.samiskvinterfestival.com

Endelig er SAMISK VINTERFESTIVALi gang. En uke med MYE gøy. Festivalen startet i dag med Kautorevyen. Dyktig gjeng. BRA BRA BRA!!!! Anbefales Anbefales Anbefales!
Den spilles også lørdag 3.februar kl 1900.
Se mer spennende program på www.samiskvinterfestival.com

Om om dere har lest Dagblad idag og lagt merke til en liten notis, så er det sant at jeg skal åpne utstilling på Folkemuseet søndag, men jeg er IKKE president 😉 hehe

Bilder er fra Kautorevyen