Hos pensjonistene

For et par uker siden var jeg så heldig å få besøke en gjeng spreke, glade, interessante og hyggelige pensjonister.

Molde pensjonistuniversitet inviterte meg nemlig for å holde et foredrag om samisk kultur. En kollega tipset meg om at jeg burde være godt forberedt grunnet høy intellektuell kapital.

Jeg spurte på forhånd hva de spesifikt ville høre om. Kanskje Sametinget? Foreslo jeg. Politisk nerd som jeg er. Men det var ikke så interessant å høre et langt foredrag om Sametinget, så de foreslo at jeg kunne snakke om min oppvekst. Jeg tenkte de muligens trodde jeg hadde en mer eksotisk oppvekst en jeg faktisk har hatt. 70-tallshus i byggefelt i Steinkjer gir ikke veldig mange eksotiske assosiasjoner.

For en drømmejobb for en politiker! Snakke i 45 minutter! Uten møteledere som vifter med røde lapper, noe som vi er vant til på Sametingets talerstol. Og attpå til skal man snakke om seg selv! I allefall med utgangspunkt i seg selv.

Jeg forberedte det hele, skrev ned viktige temaer og omtrentlig rekkefølge, pakket en koffert med samestæsj  + en venninne og dro avgårde. Møtte så en gjeng med 50- 60 pensjonister og fikk innblikk i deres hverdag. De er aktive. Og de har det travelt.

De startet møtet med å gi et resyme fra forrige møte, og da var temaet myter om eldre. Så ble det min tur. Det var fint å kunne fortelle den bakgrunnen man har, om verdiene, oppveksten, fortellertradisjonen, fornorskning.  Det var fint å fortelle om Sametingets nyopprettede eldreråd. Om eldres status i vårt samfunn. Om hvor viktig det er med tilbud til eldre samer også utenfor såkalte tradisjonelle områder. De nikket bekreftede, særlig til det med kombinasjonen eldre dement og samisk språk. Nylig var det oppslag i lokalavisa og NRK Sápmi om denne problemstillingen nettopp i Molde.

Jeg snakket om kulturutveksling. Særlig når det gjelder håndverk. Teknikkene er det samme, jeg med mine vuoddagá, de med deres strømpebånd. Låhtit på samisk, flamming på norsk. Ja, og jeg fikk tipset damene om at det er lurt å bruke låhtåmmuorra  – en pinne når de flammer. Det blir så mye enklere.

Jeg drakk kaffe(!), spiste gode kaker, snakket med mange kjekke mennesker, fra alle landets kanter. Ja, og så møtte jeg på en slektning. Fra Trøndelag. Og jeg fikk prate litt om den kjære (dessverre avdøde) mormoren min.

Fine folk å henge med på en helt vanlig torsdag. Jeg har forresten bestemt meg for å begynne på seniordans når jeg blir gammel nok.

Vi vil lære!

Jeg, og resten av NSR vil  at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.

Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I  tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.

Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.

Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt.  Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.

Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.

Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk.  Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.

Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.

Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og  kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?

Markasamiske herre- vuoddagá

En hilsen til svigerfar

Min kjære svigerfar slutter snart å sjekke bloggen min om jeg ikke oppdaterer. Han er er min (mest?) trofaste følger, og jeg er enig i at det er på tide å skrive litt igjen. Dessuten så passer det jo fint å legge ut bilde av den vakreste utsikt fra hans (og min) favorittplass.

Det er fint med svigerfedre som følger med på blogg. Han minner stadig på når det er på tide å oppdatere, og dessuten så har vi stadige nye diskusjonstemaer på familiemiddager. Helse er vi opptatt av begge to.  Jeg sitter i komiteen på Sametinget som har ansvar for helse. Han er sykepleier og helsebyråkrat. Derfor er tilpasset helsetilbud for eldre samer i Oslo blitt grundig diskutert her på Nordvestlandet.

Så her er et bilde av utsikten fra vakre Buaværet, og svigerfar kan godt minne meg om at neste gang vi møtes må vi snakke om tolketilbud for minoriteter i  helsevesenet.

Prestegårdsutsikt

Verdighetsgaranti for eldre samer

Nå må vi sikre eldre samer i Oslo og omegn verdighetsgaranti. Derfor fremmet jeg en sak på Sametinget denne uka som skal sikre omsorgstilbudet for áhkko og áddjá.

Áhkko og áddjá skal kunne snakke samisk i møte med helsepersonell. De skal også bli møtt med helsepersonell som har fagkunnskap om språk og kultur. Derfor vil jeg ha et pilotprosjekt hvor  en sykehjemsavdeling får ansvar for omsorgstilbud for eldre samer i Oslo og omegn. Et slik prosjekt vil nettopp være med på å sikre tilstrekkelig fagkompetanse blant ansatte, og dertil et bedre tilbud for den enkelte.

Vi står foran en eldrebølge, også en samiske eldrebølge. Blant annet i Oslo. Det er viktig med helsetilbud som er tilpasset samiske eldres behov.

Helsepersonells fagkunnskap er en nøkkelutfordring. Organiseringen av den en annen. Derfor tror jeg at et pilotprosjekt er viktig, for å i møtekomme disse utfordringene.

Våre eldre har mye kunnskap som må videreføres.

Så får vi håpe sametingsrådet også er enig. Vi får se hva de svarer på neste plenum.

 

21 resolusjonar

NSRs landsmøte har vedteke 21 resolusjonar. Det er rekord.

Det viser at NSR er ein levende organisasjon med engasjerte medlemmer.

Resolusjonane handla mellom anna om

  • Samisk hus i Bergen
  • om hummeroppdrett i Tysfjord
  • styrking av NRK Sámi Radio i Skånland
  • oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja

.. .. og ei heil del andre  🙂

Tradisjonell kunnskap

Bevaring av tradisjonell kunnskap er et tilbakevendende tema her på Sametinget. Vi har det i grunn travelt fordi den kunnskapen innehar nemlig våre eldre. Den kunnskapen er derfor i ferd med å forsvinne, og det haster virkelig å få tatt vare på den.

Jeg mener alle må ta et ansvar her. Vi i NSR foreslo på Sametinget(og fikk flertall) at et av hovedsatsningsområdene for Samefolkets fond nettopp er tradisjonell kunnskap. NSR vil fortsatt jobbe for at tradisjonell kunnskap både bevares og videreføres.

Jeg mener også at alle og enhver har et ansvar å tilegne seg tradisjonell kunnskap. Sist sommer startet jeg, og var på koftekurs hos áhkko. Jeg fikk leve tett innpå min áhkko en stund, og det var fint for oss begge. Jeg lærte både det ene og det andre trikset. Etter noen uker nede i kjelleren hos áhkko hadde jeg en fin egenprodusert bryllupskofte. Eller rettere sagt en kofte som er laget av mine hender og áhkko sitt hode.

For øvrig så er det ingen tvil om at min áhkko lever både sunnere og mer miljøvennlig enn både Grete Waits og Fredrik Hauge. Hun er ingen miljøvernfanatiker, men hun kildesorterte tiår for politikerne her til lands fant ut at det var lurt. Hun har det i livsstilen sin. Hun lever slik fordi det er naturlig for henne, ikke fordi hun har et eller annet prinsipp eller ideal, eller vil redde verden.

Så nå er det bare for meg å sy i vei, og kanskje klarer jeg engang å leve like miljøvennlig som flere av mine eldre slektninger.

Utgått og inngått

«Jeg oppfordrer godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn» sa jeg på forrige plenum i november. Jeg siktet da til nominasjonen til kommende sametingsvalg, fordi det ikke er en eneste ung mann under 30 år på Sametinget. Men derimot flere unge kvinner.

Noen følte seg visst truffet, og det er jo bra. Det er jo det som er meningen med retorikk og ytringer. «Hun vil kaste de gamle ut av Sametinget. Hun mener vi er utgått på dato», har noen hevdet. Neida, jeg har ikke sagt det, og ikke mener jeg det heller. Kan virkelig mennesker noen gang gå ut på dato? Det jeg mener er at vi også trenger noen unge menn på Sametinget. Noe må jo gjøres for å få de inn. De kommer jo ikke bare gående inn av seg selv.

Samenes folkeforbund skriver leserinnlegg i Ságat og er uenige med seg selv om unge har noe på Sametinget å gjøre. Mens de prøver å finne ut av det, så er det ikke annet å si enn at skal noen prate ungdom sak, så må ungdom sitte på Sametinget. Bare unge vet hvordan det er å være ung. Bare gamle vet hvordan det er å være gammel. Derfor er det viktig med representanter i alle aldre og alle kjønn.

Men jeg undrer meg hvorfor det er bare kvinner som tar til orde for å få inn unge menn på tinget. Det burde vel være i godt voksne menns interesse med rekruttering av sitt eget kjønn?