Hos pensjonistene

For et par uker siden var jeg så heldig å få besøke en gjeng spreke, glade, interessante og hyggelige pensjonister.

Molde pensjonistuniversitet inviterte meg nemlig for å holde et foredrag om samisk kultur. En kollega tipset meg om at jeg burde være godt forberedt grunnet høy intellektuell kapital.

Jeg spurte på forhånd hva de spesifikt ville høre om. Kanskje Sametinget? Foreslo jeg. Politisk nerd som jeg er. Men det var ikke så interessant å høre et langt foredrag om Sametinget, så de foreslo at jeg kunne snakke om min oppvekst. Jeg tenkte de muligens trodde jeg hadde en mer eksotisk oppvekst en jeg faktisk har hatt. 70-tallshus i byggefelt i Steinkjer gir ikke veldig mange eksotiske assosiasjoner.

For en drømmejobb for en politiker! Snakke i 45 minutter! Uten møteledere som vifter med røde lapper, noe som vi er vant til på Sametingets talerstol. Og attpå til skal man snakke om seg selv! I allefall med utgangspunkt i seg selv.

Jeg forberedte det hele, skrev ned viktige temaer og omtrentlig rekkefølge, pakket en koffert med samestæsj  + en venninne og dro avgårde. Møtte så en gjeng med 50- 60 pensjonister og fikk innblikk i deres hverdag. De er aktive. Og de har det travelt.

De startet møtet med å gi et resyme fra forrige møte, og da var temaet myter om eldre. Så ble det min tur. Det var fint å kunne fortelle den bakgrunnen man har, om verdiene, oppveksten, fortellertradisjonen, fornorskning.  Det var fint å fortelle om Sametingets nyopprettede eldreråd. Om eldres status i vårt samfunn. Om hvor viktig det er med tilbud til eldre samer også utenfor såkalte tradisjonelle områder. De nikket bekreftede, særlig til det med kombinasjonen eldre dement og samisk språk. Nylig var det oppslag i lokalavisa og NRK Sápmi om denne problemstillingen nettopp i Molde.

Jeg snakket om kulturutveksling. Særlig når det gjelder håndverk. Teknikkene er det samme, jeg med mine vuoddagá, de med deres strømpebånd. Låhtit på samisk, flamming på norsk. Ja, og jeg fikk tipset damene om at det er lurt å bruke låhtåmmuorra  – en pinne når de flammer. Det blir så mye enklere.

Jeg drakk kaffe(!), spiste gode kaker, snakket med mange kjekke mennesker, fra alle landets kanter. Ja, og så møtte jeg på en slektning. Fra Trøndelag. Og jeg fikk prate litt om den kjære (dessverre avdøde) mormoren min.

Fine folk å henge med på en helt vanlig torsdag. Jeg har forresten bestemt meg for å begynne på seniordans når jeg blir gammel nok.

Advertisements

Samisk redesign?

Dette er kanskje samisk redesign?

Nytt belte. Knapp kan være bak eller fram, alt ettersom. Dette bildet er tatt bakfra.

Da jeg omsider ble ferdig med dette beltet var jeg utrolig stolt. Kjæresten sa jeg var veldig flink (noe han alltid sier når det er snakk om søm, nåler, tråd og stoff…..) Andre vil nok hevde at dette er noe skjeivt og skakt. Det er det. Jeg synes det er mest sjarmerende.

Vi alle kjenner jo Fretex og deres salg av brukte klær. I det siste har de også solgt klær med en lapp hvor tidligere eier har skrevet historien om dette ene klesplagget. Jeg liker ting og klær, selv om jeg hardnakket mener jeg ikke er materalistisk. (Det er sant!) Jeg husker gjerne hvor jeg kjøpte det ene og andre tingen og tangen, skjerfet, skjørtet osv… . Slikt sett får minnene om tingene en personlig verdi.

Fint belte som også kan brukes til dekorasjon.

Slik er det også med dette dette beltet. Redesign vet jeg ikke helt om jeg egentlig kan kalle det. Redesign er vel når man lager noe nytt av noe gammelt? Dette er noe gammelt som aldri ble noe av, som igjen oppstod som noe annet enn opprinnelig tenkt. Det er egentlig mitt første avve. Særlig tradisjonelt er det ikke, fargemessig. Den gang gikk jeg sløydlinjen på Samernas, og min daværende lærer oppfordret oss til å eksperimentere. Jeg liker at man eksperimenterer, kanskje bare ikke med det aller første man lager. Man må jo kunne lage det som er tradisjonelt også. (Er blitt litt mer konservativ med årene…)

Det ble altså aldri ferdig. Tanken var at min kjære mamma skulle gjøre det ferdig. (Kjent løsning på produkter som aldri blir ferdig?). Så kom jeg kunne jo lage et belte av det.

Her er resultatet. Litt nuortak- inspirert med tanke på knapp og dusk. Ellers er jeg blitt tilhenger av trykknapper som løsning på det meste.

Samisk ferie-liv..

Sist sommer fikk en av mine slektninger spørsmål om hun lever et samisk liv. Gjør hun? Hva er et samisk liv?

Vel, her er bilder av hva et samisk ferie-liv kan være:

Bålkos til fjells!

Nymotens (?) lettvindte måltider

Duodje-emne- jakt!

Snekring og bygging er SENTRALT i et samisk ferieliv.

Henge rundt Kongeskipet et hel dag i håp om å få et glimt av Dronningen!

Drikke solbærte på fjelltur med pappa (= tradisjon). Som barn var jeg mest interessert i alt sukkeret på bunnen.

Drikke kaffe i porselenskopp - også til fjells

Nyte det vakre

Ja, man nyter det som er vakkert

Spise sjokolade.

"Springe" stadig til fjells - og skryte av det etterpå.

Vi vil lære!

Jeg, og resten av NSR vil  at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.

Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I  tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.

Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.

Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt.  Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.

Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.

Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk.  Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.

Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.

Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og  kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?

Markasamiske herre- vuoddagá

Kofteprosjekt

I dag startet jeg omsider på kofteprosjektet mitt. Helst skulle jeg vært ferdig igår.

Rødt fint stoff har ventet en stund på meg, men i dag kom jeg endelig igang. Jeg har alt jeg trenger, så det var bare å friske opp alt jeg lærte på koftekurset hos áhkko for snart tre år siden. Ja, skrev jeg ikke notater den gang?

Blir jeg ferdig til plenum neste uke?

Kofter har jeg sydd før. Det er bare så lenge siden. Jeg har bestemt meg for at den skal være ferdig til Sametingets plenum i neste uke. Men greier jeg det. Lillesøster Berit Kristine sier at det ikke er noen problem, og har gitt meg noen forenklingstips. Etter dagens økt er jeg selv ikke særlig overbevist.

Det er mye å ta stilling til. Først måtte jeg finne ut om jeg skulle ha kiler. Etter å ha tråklet sammen kofta idag, har jeg funnet ut at den blir finere med kiler. Etter hvert må jeg også bestemme meg for buddas(kantinga) og gávlos; hvilke farger og ikke minst rekkefølgen. Det er jo liksom her det er mulighet for en viss kunstnerisk frihet.

Dessuten oppdaga jeg at stoffet er litt statisk. Noen som har tips for det?

Kofta blir i allefall ferdig til plenum i juni!

Voksenbevis

I går var jeg gudmor.
Joda, jeg er jo gudmor på heltid hver dag da, men i går var det gudmor Kirsti som stilte opp..

Jeg hører folk snakker om kriser; femtiiårs kriser og slikt. Det aner meg at det var tendenser til trettiårskrise da jeg for et par uker siden åpnet et bursdagskort med 30-tall på. Oj, kortet er feilsendt, tenkte jeg. Dette er jo slettes ikke til meg, for det kunne jo slettes ikke stemme. Men jeg fant jo ut at jeg skulle være glad jeg i det hele tatt kunne feire tretti år. Og dessuten så var det jo ingenting som forandret seg..

Men igår kom følelsen av at jeg virkelig er blitt voksen. I Strømmen kirke, pynta så fin i bryllupskofta mi reiste jeg meg for vår konfirmant. Jeg reiste meg da han fikk forbønn, fikk en kors rundt halsen og tente et lys. Min lill gudsønn Kristian er visst blitt stor, og det i grunn veldig plutselig. Det er femten år siden vi bar han til dåpen. Det kunne blitt en liten nå-begynner-jeg-å-bli-gammel-krise å se han konfirmeres, men den uteble. Jeg er stolt. Han er jo en sånn veldig fin gutt.

Kristian er blitt ungdom. Jeg er blitt voksen.
– Ja, sånn e det, ville morfar ha sagt. Det er helt naturlig. Sånn skal det være.

Å være fadder er en viktig rolle. En gang gudmor, alltid gudmor.

Jeg var tydleigvis savnet på en debatt i går. Det er jo hyggelig å være savnet, da betyr man jo noe for noen. Men av og til er noen viktigere en politikk, så da må man prioritere annerles. Det er ikke alltid så lett å kunne være på alle steder samtidig. De fleste av oss samepolitikere har jo politikken ved siden av full jobb og et privatliv. Travelt kan det bli, men gøy er det jo.

Så en fin og begivenhetsrik helg på Østlandet er over. Jeg må jo bare føye til at moteshowet på Soria Moria på fredag var fantastisk bra, og at jeg ble veldig inspirert. Til uka skal symaskina fram. Dersom inspirasjonen og kreativiteten holder så lenge.

Jeg synes voksentesten er bestått med glans. Jeg er takknemlig for livet, og for alle venner, for bra familie og slekt, faddere og fadderbarn.

Men jeg er enda lenge til jeg må må poengtere at jeg er så ung til sinns.. Heldigvis.