JA! JA!

Jeg sa ja i kirka. Før det sa jeg nei til å si ja hos dommeren, for senere si ja og bli velsignet i kirka.

Jeg sa nei til borgelig vielse  med velsignelse etterpå fordi jeg synes det er fint å gjøre begge deler  på en gang. Fint og flott. Og det var fint og flott. Unnagjort på en halvtime, av en offentlig tjenestemann. Hadde vi gått for den borgerlige varianten så ville vi måtte innvolvere to av den sorten, og til sammen brukt mye lenger tid.

Det var tema hos oss, og jeg er gift med en prest.

Folk vil gifte seg i kirka, og gjøre alt på en gang, både den juridiske biten, og samtidig få med seg en velsignelse. Etter å ha tenkt meg om så synes jeg kirka skal beholde vigselsretten. Jeg mener det nettopp gir større valgfrihet til folk. Det tar vare på laaaange tradisjoner, og det blir mindre byråkrati. Jeg mener jo da selvsagt også at vigselsretten også skal gis til andre tros- og livssynssamfunn.

Uansett så er jo forslaget som tros- og livssynsuvalget har kommet med slettes ikke så ille som Sametingspresidenten skal ha det til. Det er et godt forslag, og det en nødvendig og viktig debatt. Om ikke annet for å gjøre opp status for kirkas og for så vidt også religionens plass i samfunnet. Det at samer har et så spesielt snært forhold til kirka vet jeg ikke om helt stemmer. Kanskje noen vet om det finnes forskning på dette? Det jeg vet er at ulike samiske områder har ulikt forhold til kirka, og en ulik kirkehistorisk bakgrunn. At en del samer synes det å gifte seg juridisk med velsignelse i kirka er viktig, det er  vel ikke spesielt samisk?

Alle bor ikke i byer. Kirka er mye mer tilgjengelig enn en dommer for mange innbyggere i dette landet. Noen må reise langt. Vi måtte ha reist over fire mil for å gifte oss borgerlig. Til Molde . Fire mil er ikke langt. Men mye lenger enn den ene kilometeren til kirka. Dessuten så ville vi passert tre fire kirker på veien. Om man skal tenke på samfunnskonstandene ved å lønne både dommer og prest for samme sak, så er det jo ingen tvil om hva som lønner seg.

Forresten, vi ville ikke gifta oss borgelig i Molde, når jeg tenker meg om. Han jeg er gift med er tross alt fra Kristiansund.

Noen sa i debatten de siste dagene, jeg husker ikke hvem, at man kan gjøre unna de juridiske delene et annet sted i kirka, rett før man går inn. Det er en merkelig løsning, da kan det heller være slik det er.  Skal man skille den juridiske og den religiøse delen fra hverandre, så får man gjøre det ordentlig.

Mange vil gifte seg i kirka. Kirka er viktig. Så hvorfor forandre noe som mange ønsker og som fungerer godt?

Jubel på kirketrappa

Jubel på kirketrappa

Advertisements

Bobleliv

For noen uker siden kunne det blitt krig i Norge uten at jeg hadde merka noen ting. Opplæring i koftesying nede i en sykjeller krever nemlig sin kvinne. Så ble kofta ferdig og henger så veldig fin i skapet, og jeg skulle liksom ha all verdens tid til å blogge og diskutere.

Joda, jeg hører på Dagsnytt på radio i allefall en gang om dagen og mener jeg skulle klart å fått med meg om det ble krigstilstander her i landet. Joda, jeg skummer meg gjennom Sámi Radio sine nettsider innimellom og har fått med meg at debatten om joik i kirka endelig er kommet. Joda, jeg blar litt i Ságat og får med meg at noen mener de fortjener kreditt for å ha gjort både det ene og det andre(enn å måtte fortelle at man skal få skryt!). Men for å være helt ærlig så er jeg mer opptatt av om plommene og eplene i hagen blir modne i løpet av to uker. Skrifttyper, papirvalg, farger og blomster (som diva- kirsti elsker å dille med) er det som opptar Guvsám for tiden- bortimot fullt og helt. I tillegg til lister for det ene og det andre som skal huskes og gjøres.

Dessuten kan jeg nå til og med servere solbærsaft fra egen hage, og rips med vaniljesaus. Så det så.

Om ca tre ukers tid lover jeg krype ut av bryllupsboblen og se hva som skjer der ute i verden.

Ha det bra så lenge.

Ungpikedrømmer

Det er et vannvittig prosjekt å gifte seg: Mye skal planlegges og jammen koster det skjorta, i allefall om du skal følge de profesjonelle bryllupsmakernes bryllupskalendre (ja vel?) og bryllupskalkulatorer (!) og hva det enn måtte være.. Jeg var innom dittbryllup.no her om dagen i noen minutter, men rakk heldigvis å rømme der fra av før Mona Grudt hadde stukket av med hele fjorårets skattegevinst.

Om man skal lese disse sidene riktig ser det ut som at man visstnok ha skaffet forlovere minst et år før bryllupet, du sette opp et budsjett på høyde med lønnsutgiftene til en gjennomsnittlig sametingsansatt, og ikke minst du lære deg å danse med brudgommen . Deretter du ha bryllupsplan (?) og du ha bryllupsforsikring (forsikring hvafornoe?) og selvfølgelig plasseringen i kirken være på plass flere måneder før vielsen. Og selvfølgelig man legge en plan for å få et forbedret utseende? Synes jeg ser min vordende brudgom lage en tidsplan for hår- og skjeggtrimming…

Den vordende brud Guvsám har selvfølgelig prøvd et visst antall brudekjoler, for divafaktene måtte jo bare få sitt utløp. Og det hastet jo virkelig- det var jo i alle fall fire måneders leveringstid på disse om jeg skulle falle for å gifte meg i hvitt slør.

Men veien var enkel til slektsleverandøren Skaar-tekstils koftestoff og garn. Bryllupssidene på internett er byttet ut med mamma og søstre og jokkmokks-kolten og en enkel feiring i en landsens prestegård ut mot havgapet med Amerika som neste stopp.

– men jeg fant om ikke annet noen fine servietter –