Forskjellsbehandling av samiske elever

Vi har mange utfordringer når det gjelder samisk undervisning. En av dem er at foreldrene må kjempe om samiskundervisning for barna sine, og at man ikke vet at man har rett på slik undervisning. Dette har jeg skrevet leserinnlegg om. for å bedre situasjonen har jeg to forslag; det ene er informasjonskampanjer om rett og mulighet for opplæring i og på samisk. Det andre er at skolene i sine rutiner ved innskriving til skolen spør om barna skal ha samiskundervisning. Her er leserinnlegget i sin helhet:

FORSKJELLSBEHANDLING AV SAMISKE ELEVER

Barnas rett og mulighet til utdanning er et fundament i samfunnet vårt. Alle barn får tilbud om lik utdanning uansett bakgrunn man har og uavhengig av hvilke foreldre man har.

Dette gjelder ikke samiske barn.

For mange samiske barn er muligheten til opplæring i samisk – eget morsmål- avhengig av om de har foreldre som orker å kjempe for at barnet skal få undervisningen det har krav på. Merk: foreldre som kjemper for at kommunen skal oppfylle en lovpålagt oppgave. For alle samiske barn har rett til opplæring i samisk uansett hvor man bor, og det er skoleeiers ansvar å sørge for dette.

I praksis er det slik at det i mange tilfeller hviler på foreldrenes innsatsvilje, i noen tilfeller også kranglevilje. Dette fører til et skille mellom samiske barn, hvor de som har foreldre som ikke gir seg får samiskundervisning, og de som ikke har det, mister denne undervisninga.

Noe må gjøres. For dette går ikke an. Det er uakseptabelt at vi- i 2013- har et system som forskjellsbehandler samiske barn. En ting er at foreldrene må kjempe for undervisning, en annen er mangel på informasjon om dette. For mangel på informasjon er også en vesentlig utfordring. En del foreldre vet ikke om retten barna har til undervisning. Jeg møtte nylig en ungdom som akkurat hadde blitt ferdig med ungdomsskolen, og som fortalte meg at nå ville han lære samisk. Du har ikke hatt samisk på skolen da? spurte jeg. Hæ, kunne jeg hatt samisk på skolen? svarte han. Jeg har også møtt en annen ungdom som på barneskolen fikk beskjed om at samisk kunne hun vente med til ungdomsskolen. Nå er hun ferdig grunnskolen og har ikke hatt en time samiskundervisning. Begge disse ungdommene har hatt retten på sin side. Ingen har fått det. Det er pinlig.

Vi på Sametinget har ikke styringsrett over kommunene, så det er begrenset hva vi kan gjøre. Vi kan påpeke det, og jeg håper nå at myndighetene tar tak i denne utfordringen. Jeg har to forslag som jeg tror vil forbedre det hele. Det ene er informasjonskampanjer, både overfor skoleeiere og foreldre om retten og muligheten barna har til opplæring i samisk. Et annet forslag er at dette tas opp i rutinene når barna skrives inn i grunnskolen. Slik at skolene så tidlig som mulig kan forberede samiskundervisningen til barna. For i dag – med den teknologien som finnes- er det mulig å få det til uansett hvor man bor.

Barn har rett!

Barn har RETT! Rett og slett!

Denne uken entret barn talerstolen på Sametinget og fortalte om deres hverdag. Den inneholder blant annet mobbing, manglende læremidler og samiskundervisning på ettermiddagstid når de andre barna har fri.

Det er urettferdig.

Det er velkjente problemstillinger, men hvordan skal vi hanskes med dem? Det gjør inntrykk å høre dette fra barna selv, på eget morsmål!

Vi hadde seminar om barnekonvensjonen på Sametignet denne uken. Den fyller tjue år nå i 2009, og vi hadde en rekke gode innlegg. Først og fremst barna selv, Sametingets ungdomspolitiske utvalg, Redd Barna, Lucy Smith og Hadi Lile.

Det er bare å konkludere med at vi har litt av en jobb å gjøre for å oppfylle barnekonvensjonen!

Så brett opp armene- rett og slett!

KUNST

Idag ble Barnekunstutstillingen åpnet på Sametinget. Senere i uka har vi seminar om barnekonvensjonen, som nå er 20 år!

Luonndogåvvå naturbilde – Ellen Máddjá Ráhka- Pedersen, 6 år
Nora – Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum
Elev- Karasjok kulturskole
Germaj- slange – Samiskklasse Drag skole 2006, 10-13 år
Guhkkár pung -Erik Nystø Ráhka, 13 år
Væssko veske -Sara Kajsa Mikkelsen, 9 år
Nora- Sameskolen i Hattfjelldal
Daniel – Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum
Ukjent kunstner- Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum

Minoritetsbarns manglende rettigheter.

Tatere føler seg diskriminert. Loven sier at barn av taterfamilier som omplasseres i fosterhjem skal plasseres i hjem med samme kulturbakgrunn som de selv kommer fra. Det skjer ikke. Dessverre er dette en velkjent problematikk for samer også.

Det er trist at det skal være slik i dagens Norge.

– Barn fra taterfamilier havner i norske familier. Da mister de muligheten til å lære egen kultur og identitet, sier Monika Karlsen.

Dette høres så kjent så kjent ut!

– Dessuten er krava for å bli fosterfamilie at du gir opp taterkulturen, sier Lennart, og da er jo hele vitsen borte.

Heia Hjermann!

Barneombud Reidar Hjermann vil at henlagte saker om seksuelle overgrep mot barn skal komme fram i en politiattest. Om barneombud Reidar Hjermann får det som han ønsker, vil menn og kvinner som har vært mistenkt for seksuelle overgrep mot barn, få dette nedfelt i en politiattest selv om saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

Advokatforeningen raser, og mener dette er totalt uhørt. Uskyldige bli rammet. Når en sak er henlagt, så er personen uskyldig etter loven, sier nyvalgt leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg Arild Humlen. Selvsagt henger Frp seg på. Jan Arild Ellingsen sier at dersom man ikke er dømt for noe, så skal man ikke straffes for det, og det kan påvirke en uskyldig person resten av livet.

Men som Hjermann sier, så er det jo ekstremt vanskelig å bevise seksuelle overgrep mot barn, og lang vei å gå for å få en fellende dom. Derfor går mange skyldige overgripere fri.

Advokatforeningen og FRP fremhever voksnes rettssikerhet, hva med barnas sikkerhet? Ja, forslaget fra Barneombudet kan føre til at uskyldige voksne får svi. Men slik systemet er idag er det netopp barna som får svi.

Så hvem skal da gå foran? Uskyldige voksne eller uskyldige små barn? Svaret burde være enkelt!