Thinking

Neida. Jeg er overhodet ikke inne i noen boble.

Jeg bare tenker.

Mye på Egypt. På fine Kairo som jeg er så glad i. På demonstrantene og kampen for demokrati. Jeg tenker på flyktningene i Kairo, og den gode maten de lagde da vi besøkte dem.  Jeg får lyst til å sitte på en av kafeene i en av Kairos mange gater og røyke vannpipe.

Jeg tenker på menneskene jeg møter hver dag. De som har flyktet fra hjemlandet sitt, og har litt andre problemstillinger i livet enn det jeg har. Debatten om hvorvidt gravide kvinner skal ha rett til ultralyd i uke 12 blir da litt… merkelig.

Jeg tenker litt på Maria Ameliè- som satte asylpolitikken på dagsordenen. Det er ikke lett å være asylsøker, ikke en gang i Norge. Det er nok ikke lett å vente vente vente vente. For så å få avslag, og drømmen om et nytt liv forsvant. Jeg tenker på mine venner som ble sendt rett ut av landet. Til verre forhold enn i Russland. Og uten norske venner som ble med.

Det er flaks. At jeg ble født med norsk pass. Det tenker jeg mye på. Og at vi skal være glade vi diskuterer ultralydstidspunkt, eller leksehjelp i skolen for den saks skyld. Det betyr jo at vi lever i et samfunn med fred&demokrati&harmoni&sånn.

Touched

kRisti, i am deported, i am in greece

Eg fekk ein uventa telefon. Eg satt med ein kopp te, ei interessant bok om integrering og så ringte han. Eg visste han var sendt tilbake til Hellas, men det var overraskande at han ringte.

Joda, han har det bra, seier han. Det seier han bestandig. Eg må for all del ikkje vere bekymra, for han greier seg. Pengar har han, for venner sender til han. Dessuten så treng han ikkje hjelp frå meg. Eg kan uansett ikkje hjelpe han på nokon vis, seier han.

i have one question for you; what should we choose? doing good things for bad reason , or doing bad things for good reason?

Han er meir ærleg og har meir samvit enn dei fleste. Han valde det siste, men eg veit ikkje kva det var. Hellas er uansett ikkje en blivande plass. Familiar bur på gata og små ungar lever på og av dop. Ein Amnesty-rapport viser korleis greske myndigheiter handsamar asylsøkarne som om dei er kriminelle, og dei meiner Norge no må stanse utsendinga til Hellas.

Han seier han må vekk, og tilbake til Norden. Helst til Noreg som han forelska seg i. Kanskje til Danmark. Eg  svarer at om han drar til Danmark er han fortsatt dubliner, og vert truleg sendt tilbake til Hellas.

kRisti, i am not dubliner, i am human being. i want to have a life.

Vi har det godt i dette lille landet langt nord.