Selvmord

Er det galt å ta selvmord? Har man en rett til å ta sitt eget liv? Er den som tar sitt eget liv selv ansvarlig for sine handlinger?

Det var heftige spørsmål å ta stilling til tidlig på morgenen. Jeg hadde rukket å fått meg en kopp te, funnet en plass og bladd i kursheftet.

Disse spørsmålene skulle besvares før kurset startet. Ja, for hva er egentlig mine holdninger til selvmord? Jo mer jeg tenkte på disse spørsmålene, jo vanskeligere ble det å svare. Det er jo ganske så omfattende spørsmål. Ikke minst et sårbart tema.

I dag og i morgen deltar jeg på et kurs for å lære førstehjelp ved selvmordsfare. Vi skal blant annet lære å fange opp mennesker som er i fare for å ta sitt eget liv, og også stille direkte spørsmål til den det gjelder. Men det er også viktig å se på sine egne holdninger og følelser i forhold til selvmord. Ja, og så klart må man tenke over hvilke erfaringer man selv har med selvmord. Det er intense dager med mye å tenke på.

Er det galt å ta sitt eget liv? Jeg krysset av midt i mellom. Det handler egentlig om ens grunnleggende menneskesyn. For meg er vurderingene i spennet mellom menneskets rett til selvbestemmelse over eget liv, til forestillingen om at livet er gitt som gave, av en Gud (som jeg tror på). Og Gud gir livet, og skal da også være den som tar livet. Eller er det egentlig så enkelt? Hva mener du?

 

1 thought on “Selvmord

  1. Et komplekst tema. Som behandler i helsevesenet møtte jeg en gang en ung mann som ikke ville leve lengre. Det ble et heftig møte. Min beste venn hadde et par år tidligere tatt sitt liv, et sjokk for oss alle. Og jeg – glad i livet- ønsket ikke at flere skulle dø.

    Denne veloverveide flotte mannen var kvestet for livet etter en ulykke, og følte at han ikke hadde noe liv. Det var HANS LIV. Og slik han «eksisterte», følte han ikke det som noen gave . Heller en byrde han var lei av å bære. Skulle han leve fordi andre ønsket det? Denne unge mannen hadde stort sosialt nettverk i form av venner og famlie. Han var velskolert – og avhengig avet stort hjelpeapparat i hverdagen. Han endte opp med å trøste meg dagen, og takke meg, for at jeg redd, sint og sorgfull og ærlig hadde snakket med han om dette. Han greide ikke å ta sitt liv, men døde etter en sykdomsperiode.

    Bestevennen min tror jeg var syk. Jeg tror selvmordet hans nærmest var en kjempedepresjon som gjorde at han ikke greide å se noe lyspumkt. Jeg rakk aldri å snakke med han. Det rakk ingen andre heller.
    I hans tilfelle skulle jeg ønske at jeg kunnne vært der og plukket opp signalene. Han tok livet sitt i en periode der vi alle var studenter, og venner var «spredd for alle vindar».

    Jeg hadde også krysset midt i mellom.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s