For noen år siden var det utenkelig med mobiltelefon i Hellemobotn. Vi hadde en felles telefon, som stod midt på marka. Det var litt vanskelig å få hemmelige telefoner fra hemmelige kjærester. Den som tok telefonen ropte nemlig ut hvem som fikk telefon. Dessuten var den godt synlig slik at alle så hvem som ringte fra den også. Slik hadde det (nesten) alltid vært, og slik tenkte vi det skulle være. Man trenger da ikke være tilgjengelig hele tiden.
Men så ble det andre tider. Telenor kom altså med nettet sitt, og vi fikk altså mobiltelefondekning. For de som er Telenorbrukere vel å merke.
Jeg skiftet abbonement fra Netcom til Tele2, nettopp fordi jeg må ha dekning i Hellemobotn. Til min fortvilelse skiftet Tele2 nett fra Telenor til Netcom, så da var jeg like jo langt. Men man er jo ikke rådløs. Telenor Kontant og videreføring av samtaler er en bra oppfinnelse.
For ikke å snakke om mobilt brebånd.
Lillesøsters mobile bredbånd er blitt felleseie i slekta. Så nå kan jeg betale regninger, bestille billetter, blogge, twitre og sjekke facebook fra Hellemobotn og.
Med nettet er aaalt for tregt. Ti minutter for å komme seg inn på facebook går ikke. Vi skulle hatt ordentlig bredbånd gitt.
