En hilsen til svigerfar

Min kjære svigerfar slutter snart å sjekke bloggen min om jeg ikke oppdaterer. Han er er min (mest?) trofaste følger, og jeg er enig i at det er på tide å skrive litt igjen. Dessuten så passer det jo fint å legge ut bilde av den vakreste utsikt fra hans (og min) favorittplass.

Det er fint med svigerfedre som følger med på blogg. Han minner stadig på når det er på tide å oppdatere, og dessuten så har vi stadige nye diskusjonstemaer på familiemiddager. Helse er vi opptatt av begge to.  Jeg sitter i komiteen på Sametinget som har ansvar for helse. Han er sykepleier og helsebyråkrat. Derfor er tilpasset helsetilbud for eldre samer i Oslo blitt grundig diskutert her på Nordvestlandet.

Så her er et bilde av utsikten fra vakre Buaværet, og svigerfar kan godt minne meg om at neste gang vi møtes må vi snakke om tolketilbud for minoriteter i  helsevesenet.

Prestegårdsutsikt

Budsjettønsker?

Nå er det forberedelser til nytt sametingsplenum. Sakspapirene er kommet, og som vanlig på denne årstiden er det budsjettbehandling. Nå for 2012.

Det jeg er glad for er at det foreslås 300 000 til Nuoraj-TV. Det er et viktig og bra prosjekt, som jeg har snakket om en del ganger tidligere. Vi i NSR foreslo at de skulle få støtte på årets budsjett, men det ble stemt ned. Bra sametingsrådet nå har fulgt NSR sin oppfordring om å stable prosjektet på beina igjen, og også veldig bra det er direkte tilskudd. Så nå gleder jeg meg til ny produksjon på hjertespråket mitt.

Dessuten så blir det litt lettvidt under plenum, for jeg kan bare endre et par setninger på innlegget til budsjettet i fjor, så har jeg fiks ferdig innlegg. Men det er kanskje ikke så bra å trykke på REPEAT?

Vi i NSR har allerede startet vårt budsjettarbeid, men vi tar gjerne i mot innspill. Har du noen?

Verdien av en kopp te

En kopp te kan være veldig bra for næringslivet!
Særlig om den er stor og varm, og all teen plutselig ikke er i koppen lenger.

Da trenger man nye klær. Og kanskje litt salve for å hindre potensielle kommende brannsår. Bra for næringslivet med andre ord. Og for Guvsám -klesskapet.

Parlamentarikerkonferanse

Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.

Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.

Ta natta tilbake?

Overfallsvoldtekter i Oslo. Igjen.
Demonstrasjon om at vi nå må ta natta tilbake. Igjen.
Budskapet er det samme. Kvinner skal kunne gå alene hjem uten å bli voldtatt.

Så klart er jeg enig. Hvem er vel ikke det?

Men jeg går ikke alene hjem i Oslo. Fordi jeg rett og slett ikke tør.

Det samme skjedde for noen år siden. Det var mange voldtekter i oslobyen. Jeg var student, og bodde i verdens beste hybel midt i hjertet av Grünerløkka. Midt i området hvor de fleste voldtektene skjedde. Jeg våknet til nyheter om morgenen om nye voldtekter, og så vinduet mitt på nyhetene.

Jeg ble ikke veldig skremt, men jeg tok mine forhåndsregler. Og jeg deltok ikke på demonstrasjonen som den gang gikk på løkka. Jeg var derimot provosert over budskapet om at vi burde gå alene hjem fordi det er vår rett å gå hjem alene.

Jeg gikk ikke hjem alene, selv om jeg er enig i prinsippet. Konsekvensene av en voldtekt er alt for store i forhold til prinsippet om å gå alene hjem. Den sjansen var og er ikke verd å ta.

Men er det vi kvinner som skal ta risikoen og konsekvensene alene? Nei, nå får gutta trå til og følge oss hjem. Eller gi oss gratis taxi.

Men for for all del , gå ikke alene hjem, og ta med venninna di!

Sámástit munji

Det snakkes mye om at vi må snakke samisk, og vi diskuterer gjerne hvorfor vi ikke gjøre det.  Noe som går igjen er at vi som ikke har samisk som førstespråk ikke tør å snakke  fordi vi er redde for å snakke feil.

Det stemmer.

Men jeg forsøker innimellom å snakke samisk til samisktalende. Da hender det ofte at de svarer meg på norsk. Og gjerne ser litt rart på meg. Da tror jeg at jeg har sagt noe fundamentalt galt. Feil uttale. Eller feil ord. Eller alt høres kanskje ut som en grøt?

Pinlig. Jeg fortsetter på norsk.

Noen sier det har med følelser å gjøre. Språk og følelser er tett knyttet sammen, slik at det føles “galt” å plutselig snakke samisk til noen man hele tiden har snakket norsk til. Så da er det ikke bare språkbarrierer vi må over, men også en del følelsesbarrierer.

Jeg ønsker meg i allefall en personlig språkmotivator, som svarer meg på samisk, pusher meg til å snakke samisk, og gjerne korrigerer meg når jeg snakker feil. Om peronen i tillegg lærer meg litt om ulike varianter å si ting på, så er det et bonus.

Noen frivillige?

guvsÁm

Nå har folkeregistret skrevet navnet mitt riktig i systemet sitt!  Gratulerer folkeregistret!

Ja, og gratulerer til Á som nå ikke trenger å bare være en gul-lapp på fødselsattesten min. Bokstaven var nemlig for komplisert å skrive i folkeregistret sitt system da jeg skifta navn i 2003, og derfor ble det hele stående i en merknad til navnet, og en gul-lapp på min fødselsattest.

FØR

 

ETTER

Samisk kake?

Der var jeg klar for bygdakveld.  Andrews aften ble den kalt.

Kaka ble ferdig. Den var rund. Gulrotkake.

Det var litt krisestemning en stund. Fordi jeg hadde visst en desiliter for lite sukker, og det fant jeg ut etter at butikkene var stengt. Dessuten så oppdaget jeg at jeg kun hadde en kakeform i hus. En litt stor en. Den andre som er mindre var visst ute på vift et sted.

Men mammen min sa at litt for lite sukker gjorde ingenting, den ble kanskje ikke så søt som den burde være. Men det kan jo være like greit i disse lavkarbodiett-tider fant jeg ut. Dessuten så ble den ikke sååå flat som jeg trodde, for den hevet seg faktisk litt! Så utgangspunktet var bedre enn forventet.

Så var det bare å kline på med glasur. Dobbelt så mye som det stod i oppskriften. For litt kompensasjon må jo flate kaker få.  Og litt pynt og stæsj.

Når jeg tenker meg om så kan man kanskje se litt samisk symbolikk i  pynten. Ser du det? Kan vi da kalle det en samisk kake?

Om den smakte godt aner jeg ikke, men et stykke kostet femten kroner, til inntekt for samfunnshuset vårt.

Min hemmelige venn

Er den ikke fin? Gaven fra min hemmelige venn. Den stod på plassen min igår kveld da jeg skulle spise middag. Inni den var det godis av alle slag. Og en pakke Ibux.

Koselig.

Jeg fikk litt fashback til tiden min som lærer på en barneskole. Englebarna i tredje klasse var svært så ivrige med å oppvarte sine hemmelige venner. De tegnet fine tegninger med fine farger, som de la på pulten til den heldige, eller i sekken, i et ubevoktet øyeblikk. Lærer- Kirsti måtte ofte være vakt, og jeg fikk også innimellom små oppdrag i å bringe videre tegningene og de små gavene.

Det beste var alltid å se ansiktsuttrykket til den som mottok gaven. Gleden. Spenningen. Og undringen på hvem det kan være.

Min gode Sør- Norge- kollega på plassen bak meg er primus motor for sosiale aktiviterter, og også andre aktiviteter som skal føre oss litt tettere sammen på tvers av posisjon/opposisjonsgrenser. Vi trakk en hemmelig venn alle sammen, og siden det skal være hemmelig, så skal ikke jeg si hva jeg gjorde for den jeg trakk. Men jeg var uten tvil veldig heldig med den som trakk meg.

Temperaturen kan være høy i debattene, og noen ganger trenger vi nok påminning om at vi også skal være venner. Under et plenum ifjor en gang, lå det litt sjokolade på plassen til meg og naboen. Noen mente visst vi trengte både sjokolade og mer harmoni på Sør- Norge benken.

Jeg liker å ikke vite hvem min hemmelige venn. Er det noen av mine NSR-kollegaer? Eller er det kanskje noen fra posisjonen som jeg ikke snakker så mye med? Det er litt fint å tenke på.

Sjokolade er bra! En hilsen fra min gode kollega.

Hold kjeft!

Vi bør visst holde kjeft. Og ha tiltro til Stortinget. At de finner de beste løsningene for oss. For man skal jo ikke være kritiske til makthavere.

Sier Arbeiderpartiet. På Sametinget.

På Sametingets plenum denne uken presterte Ronny Wilhelmsen, sametingsrepresentant å si at vi ikke måtte være kritiske til Kystfiskesaken som vi behandlet i plenum før sommeren. Som kjent så var det et delt Sameting, hvor flertallet med Arbeiderpartiet, Arja, Samer bosatt i Sør- Norge, Nordkalottfolket og Åarjel Saemien Gielh forhandlet bort de sjøsamiske rettighetene og godkjente en dårlig avtale med regjeringa.

Vi er kritiske til den avtalen, og det har vi vært tydelige på, og kommer også til å fortsette å være tydelige på. Men Ronny Wilhelmsen fra Ap ble tydeligvis lei av det hele, og presterte å si på talerstolen at vi måtte slutte å være kritiske og at vi må ha tiltro til Stortinget som skal behandle saken. For dersom vi er kritiske, så kan vi få medieoppslag som igjen kan føre til negative strømninger mot samer og det samiske samfunn.

Kort sagt: Hold kjeft, ellers så kommer det mange negative forestilling av samer, og det nører opp under ekstreme grupperinger, og da er det deres ansvar.

Jeg er mildest talt sjokkert at han i det hele tatt kan mene noe slik. Er det slik den er den «dialogen» som Ap hele tiden snakker om. Eller er det slik at den gjelder kun dialog med EDL som presidenten tar til orde for , og ikke andre samiske samfunnsengasjerte?

Jeg er fristet til å tro at det er et vikarierende argument. At egentlig så er Same- Ap enige med oss, og at har oppdaget at vedtaket de gjorde i kystfiskeutvalget var en brøler. Alternativt kjenner de partipisken helt fra hovedstaden, eventuelt at man har ambisjoner om høyere posisjoner i partiet.

Men å kneble det samiske samfunn er å gå langt over streken. For dette handler ikke bare om vi i NSR som er kritiske til hvordan kystfiskesaken endte, men aller mest handler det om det samiske samfunn og kystbefolkningen selv. Skal de også holde kjeft?