Sist sommer fikk en av mine slektninger spørsmål om hun lever et samisk liv. Gjør hun? Hva er et samisk liv?
Vel, her er bilder av hva et samisk ferie-liv kan være:
Jeg trenger en stk (eller flere) giellafáddar! Altså språkfadder! Så langt har ingen meldt seg frivillige etter min lille annonse på facebook her om dagen.
Oppgavene er enkle:
Du må kunne lulesamisk, og helst være glad i å prate!
Lønn: Heder og ære! Ja, og uendelig mengder te i Prestegården når som helst. I tillegg tilbys prestefruens hjemmelagde knekkebrød. Det er også fri tilgang til plommer, epler, stikkelsbær, rips og solbær hvert år ut på sensommeren/ høsten.
Interessert? Ring meg da vel
Jeg, og resten av NSR vil at alle samisk voksne i skal få rett, få mulighet og få tilgang til voksenopplæring. Både i samiske språk og også opplæring i tradisjonell kunnskap.
Vi snakker mye om voksenopplæring her på Sametinget: for eksempel, at jeg skal kunne lære meg samisk, at jeg skal kunne sy min egen sliehppa. Eller nuvtaga. Eller ein gang lære meg å lage gukse. Alle samer har ikke mulighet til å lære alt dett hjemme, og da e vi avhengige av gode voksenopplæringstilbud. Videreføring av våre språk og vår kulturarv avhenger nettopp av at vi som unge voksne selv lærer det og kan videreføre det til kommende generasjoner. I tillegg så er livslang læring i seg selv ein viktig egenverdi fordi det gir bra selvfølelse for den som får mulighet til å lære.
Vi i NSR mener at voksne samers rett til opplæring i eget språk og tradisjonell kunnskap må sikres både gjennom lovverk og finansieringsordninger. De som ikke har fått mulighet til å lære sitt språk i grunnskolen må sikre denne retten som voksne.
Det er allerede mye godt arbeid på gang. For eksempel så har Sámi alla skuvla er i gang med et omfattende voksenopplæringsprogram i samisk. Programmet skal tilpasses lokale behov. Det skal være forankra lokalt. Målet med dette programmet er å få fleire aktive samiske språkbrukere. I tillegg har vi ulike språksentre og studieforbund som også har mange gode og viktige opplæringstilbud.
Vi i NSR vil at Sametinget skal utarbeide en samisk voksenopplæringsplan som skal kartlegge behov, ansvar og arbeidsfordeling på feltet. Vi mener det er viktig å få en grundig og helhetlig gjennomgang av feltet og se på hvilke muligheter som finnes.
Det er viktig å få fokus på voksnes læring. Det er også viktig å få fokus på generell voksen didaktikk. Vi mener man må se på forholdet mellom de ulike aktører og hvilke roller de har og bør ha.
Jeg mener det er viktig at Sametinget samordner voksenopplæringen i samfunnet, og at alle aktører drar i samme retning slik at dette blir et felles prosjekt. Behovet for voksenoppplæring er nok større blant samer enn øvrig befolkning. Nettopp fordi mange av våre egne trenger opplæring i både språk og tradisjonskunnskap.
Under ser dere et bilde av herre- vuoddagá fra markasamisk område? Lyst å lære? Jeg lærer gjerne bort, og kanskje vil noen av våre searvier holde et SOL-kurs?
Arkivert under duodje, eldre, identitet, kultur, NSR, politikk, sametinget, samisk, skole, tradisjonell kunnskap
……er jeg på Sametinget, og prøver å øke blodsukkernivået. Varm sjokolade! Så lenge jeg kan, for i morgen starter fasten og jeg skal holde meg unna sjokolade, snop og brus og sånn i 40 dager!
Akkurat nå venter jeg på at pressekonferansen med statsråd Lars Peder Brekk skal begynne. Han viser seg her på tinget, etter å ha blitt omtalt en del ganger fra Sametingets talerstol. Jeg kan jo røpe at han ikke er så veldig populær , og at det nok har sammenheng med hans foreslåtte endringer i reindriftsforvaltningen.
Akkurat nå er jeg spent på forhandlingene i komiteen. Oppvekst, -omsorgs,- og utdanningskomiteen har to saker til behandling. Det ene er opplæringsmeldinga hvor vi i NSR har levert fra oss en merknad. Det kan kanskje kalles omfattende. Den andre saken er om rusomsorg og forebygging av rus. Så i den ene saken sitter vår Silje, og i den andre vår Miriam i forhandlinger med posisjonen.Får vi gjennomslag for noe av vår politikk? Håper det.
Så akkurat nå sitter jeg her, forer meg med sukker og bare venter….
Arkivert under personlig, sametinget, skole
Min kjære svigerfar slutter snart å sjekke bloggen min om jeg ikke oppdaterer. Han er er min (mest?) trofaste følger, og jeg er enig i at det er på tide å skrive litt igjen. Dessuten så passer det jo fint å legge ut bilde av den vakreste utsikt fra hans (og min) favorittplass.
Det er fint med svigerfedre som følger med på blogg. Han minner stadig på når det er på tide å oppdatere, og dessuten så har vi stadige nye diskusjonstemaer på familiemiddager. Helse er vi opptatt av begge to. Jeg sitter i komiteen på Sametinget som har ansvar for helse. Han er sykepleier og helsebyråkrat. Derfor er tilpasset helsetilbud for eldre samer i Oslo blitt grundig diskutert her på Nordvestlandet.
Så her er et bilde av utsikten fra vakre Buaværet, og svigerfar kan godt minne meg om at neste gang vi møtes må vi snakke om tolketilbud for minoriteter i helsevesenet.
Nå er det forberedelser til nytt sametingsplenum. Sakspapirene er kommet, og som vanlig på denne årstiden er det budsjettbehandling. Nå for 2012.
Det jeg er glad for er at det foreslås 300 000 til Nuoraj-TV. Det er et viktig og bra prosjekt, som jeg har snakket om en del ganger tidligere. Vi i NSR foreslo at de skulle få støtte på årets budsjett, men det ble stemt ned. Bra sametingsrådet nå har fulgt NSR sin oppfordring om å stable prosjektet på beina igjen, og også veldig bra det er direkte tilskudd. Så nå gleder jeg meg til ny produksjon på hjertespråket mitt.
Dessuten så blir det litt lettvidt under plenum, for jeg kan bare endre et par setninger på innlegget til budsjettet i fjor, så har jeg fiks ferdig innlegg. Men det er kanskje ikke så bra å trykke på REPEAT?
Vi i NSR har allerede startet vårt budsjettarbeid, men vi tar gjerne i mot innspill. Har du noen?
Arkivert under politikk, sametinget, ungdom
En kopp te kan være veldig bra for næringslivet!
Særlig om den er stor og varm, og all teen plutselig ikke er i koppen lenger.
Da trenger man nye klær. Og kanskje litt salve for å hindre potensielle kommende brannsår. Bra for næringslivet med andre ord. Og for Guvsám -klesskapet.

Arkivert under næringsliv, personlig
Nå er jeg i Kirkenes på samisk parlamentarikerkonferanse. Sametingene i Norge, Sverige og Finland møtes. Det er også representanter fra samene i Russland her. Tema på denne konferansen er arktiske spørsmål og tradisjonell kunnskap.
Det er veldig fint! Vi er et folk på tvers av landegrenser, og jeg håper samarbeidet over landegrensene blir enda bedre. Kanskje får vi en gang i fremtiden et felles Sameting? Sametinget på norsk side behandlet for øvrig en sak forrige plenum om samisk språksamarbeid over landegrenser.
Arkivert under politikk, sametinget, samisk, samiske rettigheter, tradisjonell kunnskap, urfolk
Overfallsvoldtekter i Oslo. Igjen.
Demonstrasjon om at vi nå må ta natta tilbake. Igjen.
Budskapet er det samme. Kvinner skal kunne gå alene hjem uten å bli voldtatt.
Så klart er jeg enig. Hvem er vel ikke det?
Men jeg går ikke alene hjem i Oslo. Fordi jeg rett og slett ikke tør.
Det samme skjedde for noen år siden. Det var mange voldtekter i oslobyen. Jeg var student, og bodde i verdens beste hybel midt i hjertet av Grünerløkka. Midt i området hvor de fleste voldtektene skjedde. Jeg våknet til nyheter om morgenen om nye voldtekter, og så vinduet mitt på nyhetene.
Jeg ble ikke veldig skremt, men jeg tok mine forhåndsregler. Og jeg deltok ikke på demonstrasjonen som den gang gikk på løkka. Jeg var derimot provosert over budskapet om at vi burde gå alene hjem fordi det er vår rett å gå hjem alene.
Jeg gikk ikke hjem alene, selv om jeg er enig i prinsippet. Konsekvensene av en voldtekt er alt for store i forhold til prinsippet om å gå alene hjem. Den sjansen var og er ikke verd å ta.
Men er det vi kvinner som skal ta risikoen og konsekvensene alene? Nei, nå får gutta trå til og følge oss hjem. Eller gi oss gratis taxi.
Men for for all del , gå ikke alene hjem, og ta med venninna di!
Arkivert under helse, likestilling, voldtekt
Det snakkes mye om at vi må snakke samisk, og vi diskuterer gjerne hvorfor vi ikke gjøre det. Noe som går igjen er at vi som ikke har samisk som førstespråk ikke tør å snakke fordi vi er redde for å snakke feil.
Det stemmer.
Men jeg forsøker innimellom å snakke samisk til samisktalende. Da hender det ofte at de svarer meg på norsk. Og gjerne ser litt rart på meg. Da tror jeg at jeg har sagt noe fundamentalt galt. Feil uttale. Eller feil ord. Eller alt høres kanskje ut som en grøt?
Pinlig. Jeg fortsetter på norsk.
Noen sier det har med følelser å gjøre. Språk og følelser er tett knyttet sammen, slik at det føles “galt” å plutselig snakke samisk til noen man hele tiden har snakket norsk til. Så da er det ikke bare språkbarrierer vi må over, men også en del følelsesbarrierer.
Jeg ønsker meg i allefall en personlig språkmotivator, som svarer meg på samisk, pusher meg til å snakke samisk, og gjerne korrigerer meg når jeg snakker feil. Om peronen i tillegg lærer meg litt om ulike varianter å si ting på, så er det et bonus.
Noen frivillige?